Wikier

Interne økonomiske støtteordninger for EU-prosjekter

Fra og med 2025 har NTNU følgende interne økonomiske støtteordninger for EU-prosjekter:

  1. Medfinansiering av opplæringsdel for PhD-stillinger
  2. Toppfinansiering Marie Curie (MSCA)
  3. EU-medfinansiering

De to første virkemidlene er direkte støtte til instituttene for kostnader i prosjektene. Den tredje er et virkemiddel rettet mot instituttet for å motvirke at instituttene kan føle seg ute av økonomisk stand til å delta i EU-prosjekter, på grunn av den egenfinansiering som normalt kreves i slike prosjekter.


In English: Internal financial support schemes for EU projects


For prosjekter hvor EUs søknadsfrist var før 01.01.2025 var det to økonomiske virkemidler som nå har blitt avviklet. Begge disse ordningene gjelder likevel inntil prosjektslutt for de prosjektene som har blitt tildelt slik støtte.

For informasjon om de tidligere ordningene, se denne siden: Horisont Europa - insentivordninger

Dersom du er i tvil om ditt prosjekt kan kvalifisere for en av de gamle ordningene, ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no.


Medfinansiering av opplæringsdel for PhD-stillinger

Denne medfinansieringen gjelder for prosjekter hvor søknadsfristen var etter 1. januar 2025.

Med unntak av MSCA-prosjekter dekker ikke EU personalkostnader for opplæringsdelen for PhD-stillinger.

NTNU skal forutsette at opplæringsdelen tilsvarer normert innsats; 30 studiepoeng/6 måneder.

Direkte personalkostnader for 6 måneder vil derfor bli dekket med intern medfinansiering. Dekningen vil tas fra de midler rektor har tilgjengelig for øremerkede rekrutteringsstillinger, og vil derfor redusere antallet øremerkede stillinger som vil bli fordelt.

For å redusere byråkratiet med håndtering av denne medfinansieringen skal lønnskostnadene for opplæringsdelen (6 måneder) dekkes direkte av rektor. Det skal skje ved at lønnskostnaden for en PhD splittes mellom BOA-prosjektet* og rektor. Rektors andel skal beregnes som den andel 6 måneder utgjør av total ansettelsesperiode – så dersom stipendiaten har en ansettelseskontrakt for 3 år skal 83% konteres på BOA-prosjektet* og 17% konteres hos rektor.

Den andel som skal dekkes av rektor skal konteres som følger:

Koststed: 10050001
Delprosjekt: 103727100 – Støtte opplæringsdel PhD – EU-prosjekter

*) Siden det er et krav med timeføring på EU-prosjekter skal prosjektets del av lønnskostnaden konteres på delprosjekt 996021100 – Timekostnader BOA

Toppfinansiering Marie Curie (MSCA)

EU-finansieringen for lønn for personer som er rekruttert til MSCA-prosjekter (MSCA-DN og MSCA-PF) er bestemt av faste satser som er definert av EU. Denne kan være forskjellig fra det lønnsnivå som følger av NTNUs lønnspolitikk, avhengig av valutakursen i prosjektperioden. Det understrekes at sammenligningen gjelder EU-finansieringen og arbeidsgivers kostnad (inkludert sosiale kostnader).

I de tilfellene hvor NTNUs kostnad overstiger EU-finansieringen vil differansen bli dekket av intern toppfinansiering. Den interne toppfinansieringen vil finansieres 50/50 sentralt og av fakultetet.

De sentrale midlene tas, på samme måte som for dekning av opplæringsdelen for PhD, fra de midler rektor har tilgjengelig for øremerkede rekrutteringsstillinger.

Instituttet skal utbetale de løpende lønnskostnadene, og så vil det, ved prosjektslutt, bli foretatt et sluttoppgjør utfra differansen mellom bokførte direkte lønnskostnader (lønn og sosiale kostnader) for MSCA-stipendiatene i prosjektet mot mottatt EU-finansiering for disse. Eventuell toppfinansiering vil da bli godskrevet BOA-prosjektet mens kostnaden dekkes 50/50 av rektor og fakultet.

Ordningen med toppfinansiering er en videreføring av tidligere ordning, men den praktiske implementeringen med kun sluttoppgjør innføres fra og med 2026.

EU-medfinansiering

I tillegg til virkemidlene som gjelder for direkte kostnader knyttet til prosjektene er det fra og med 01.01.2025 innført en såkalt EU-medfinansieringordning. EU-prosjekter har i snitt en systematisk høyere egenfinansiering enn andre prosjekter, og for at instituttene av den grunn ikke skal si nei til EU-prosjekter vil de motta en kompensasjon for dette gjennom instituttets bevilgning.

EU-medfinansieringen vil utgjøre 20% av EU-aktiviteten.

EU-medfinansieringen kan imidlertid ikke henføres direkte til det enkelte prosjekt, fordi den årlige effekten på instituttets bevilgning avhenger av endringen i instituttets totale EU-aktivitet (hele porteføljen) fra ett år til det neste.

EU-medfinansieringen erstatter den tidligere resultatbaserte komponenten for EU-aktivitet i KDs bevilgningsmodell, en komponent som også var videreført i NTNUs rammefordelingsmodell (RFM).

Den resultatbaserte andel av bevilgningen som EU-aktivitet utgjorde for 2024 ble ved overgangen til 2025 inkludert som en del av instituttets utgangspunkt for beregning av bevilgning for 2025.

Den årlige effekten av EU-medfinansieringsordningen på det enkelte institutts bevilgning vil derfor være 20% av endringen i EU-aktivitet for instituttet.

Den tidligere resultatbaserte EU-komponenten hadde 2 års etterslep mellom aktivitet og effekt på bevilgningen – for at man skulle ha sikre tall å måle utfra. Tilsvarende etterslep gjelder for EU-medfinansieringsordningen, slik at effekten for bevilgningen i 2026 vil være 20% av instituttets endring i EU-aktivitet i 2024 (fra 2023 til 2024).

Dessuten vil eventuell endring av utbetalte incentivmidler i målingsåret (i dette eksempelet 2024), til prosjekter som fikk tildelt slike etter tidligere ordning, bli trukket fra. Incentivmidlene var i tidligere modell en forskuttering av senere års bevilgning. Og siden prosjektene vil motta incentivmidler til de avsluttes, må instituttets bevilgning reduseres for den forskuttering som fortsatt skjer. Denne typen reduksjon vil fortsette inntil 2 år etter sluttdato for prosjektene som var tildelt incentivmidler.

Kontakt

Dersom du har spørsmål om noen av disse ordningene, ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no.