Struktur i en litteraturoversikt

Deler av en oppgave:

• Sammendrag
• Innledning
• Bakgrunn
• Metode
• Analyse
• Drøfting
• Avslutning

Kravene til oppsett varierer fra fag til fag, derfor må du undersøke hva som gjelder for fagmiljøet ditt. Noen fagfelt følger for eksempel IMRoD-modellen.

Hva er litteraturoversikter?

Litteraturoversikter finnes i mange forskjellige former. Det er tradisjonelt sett to forskjellige retninger, men det er mange ulike varianter innen retningene. Den ene hovedretningen er det vi kaller narrative eller tradisjonelle oversikter. Disse har som formål å se det store bildet, og du kan ofte velge kilder temmelig fritt. Resultatene beskriver du som regel i vanlige avsnitt. Den andre hovedretningen er det vi kaller systematiske oversikter, og her er formålet å finne all litteraturen på et veldig avgrenset område. I realiteten er det umulig å finne all litteratur, men både søket ditt og presentasjonen av resultatene må gjøres på en helt transparent og systematisk måte slik at resultatene kan gjenskapes.

Sammendrag

Lengre oppgaver, som bachelor- og masteroppgaver, skal ha et sammendrag. Det er viktig at sammendraget er informativt, siden det skal kunne leses av lesere som ikke er eksperter på området.Sammendraget skal være kort, helst ikke over én A4-side, og skal gi et overblikk over hovedinnholdet. Du skal fortelle leseren:

• hva du har undersøkt
• hvordan du gjorde det
• hva du fant ut

Ved å lese sammendraget skal leserne kunne avgjøre om de er interessert i å lese resten av teksten.

Innledning

I innledningen er det vanlig å gjøre det klart for leseren hva litteraturoversikten din handler om. Dette gjør du ved å presentere:

• et problem eller et fenomen du skal studere
• bakgrunnen for valg av tema
• problemstillingen, forskningsspørsmålet og/ eller hensikten med studien

På slutten av introduksjonen kan du også si noe om hvordan du har tenkt å strukturere resten av oppgaven, som en kort leserguide. 

Et tips er å begynne å skrive på innledningen tidlig, slik at den kan gi retning for det videre arbeidet ditt. Så går du heller over innledningen igjen på slutten for å skrive den helt ferdig. Da får du en innledning som har god sammenheng med resten av teksten.

Bakgrunn

I bakgrunnskapittelet skal du gi en oversikt over det som har foregått på fagområdet/ temaet fra før, og presentere nå-situasjonen. Dette bidrar til å "sette scenen" for studien og til at leseren forstår forutsetningen for studien din. I bakgrunnskapittelet kan du som regel bruke mange forskjellige typer kilder for å beskrive fagfeltet/ temaet, så bøker, kapitler, artikler (både empiriske og litteraturoversikter), rapporter, websider og offentlige dokumenter kan være nyttige her.

Metode

En litteraturoversikt er en oppsummering, tolkning og analyse av litteraturen (forskningen) på et bestemt tema. I en slik oppgave har du ikke samlet inn egen empiri. Dermed blir også metodekapittelet litt annerledes enn i en teorioppgave. I metodekapittelet til en litteraturoversikt er det naturlig å ha med:

• Hvilke databaser du har søkt i
• Hvilke søkeord og kombinasjoner du har brukt
• Hvor mange dokumenter som ble valgt ut til studien din
• Begrunnelser for valgene du har gjort (blant annet inklusjons- og eksklusjonskriterier du har brukt)

Resultat/ analyse

Å analysere gjør du ved å redegjøre, forklare og vurdere funnene dine. Analysedelen av oppgaven blir ofte kalt resultater, slik som i IMRoD-modellen.

I en narrativ/ tradisjonell litteraturoversikt presenterer du funnene dine i tekstform slik som i andre oppgaver. Noen velger å presentere hver artikkel for seg selv for deretter å skape overganger og flyt mellom artiklene, mens andre velger å sette opp tematiske underkapitler og så presentere hva artiklene har å si om temaene.

I en systematisk oversikt presenteres som regel funnene i tabellform etterfulgt av et kort sammendrag eller oppsummering. Det finnes mange maler for slike tabeller, men du kan også lage dine egne. Noen bruker også dataekstraksjonsskjemaer og du kan finne et eksempel på nettsiden til Cochrane.

Et lurt tips for å finne ut hvordan du kan skrive ditt resultat, er å se hvordan det er gjort i andre oppgaver på tilsvarende nivå fra samme felt.

Drøfting

Du skal her drøfte resultatene dine og sette dem inn i en sammenheng. Å drøfte vil si å:

sette ulike synspunkter, momenter, argumenter, faktorer og årsaker opp mot hverandre og vurdere funnene. Finnes det flere ulike tolkninger av resultatene?

Du må i kapitlet svare på:

• hvordan svarer resultatene dine på forskningsspørsmålene dine?
• hva betyr resultatene?

Et lurt tips er å gjenta forskningsspørsmålene, slik at leseren blir minnet på hva de er.

Du skal òg se tilbake på studien og vurdere hvor gyldig og pålitelig den har vært.

• Hva kunne blitt gjort annerledes?
• Hva er sterke og svake sider?
• Her kan du for eksempel kritisere fremgangsmåtene som du har brukt, og forklare hva du kunne gjort annerledes.

Avslutning

Om avslutningen din skal være en konklusjon eller en oppsummering, avhenger av problemstillingen din. En konklusjon skal svare på problemstillingen, mens en oppsummering gjentar det viktigste fra oppgaven. Det er ikke uvanlig å velge en kombinasjon av de to, hvor du både oppsummerer oppgaven kort, men også svarer på problemstillingen.

Det er lurt å la avslutningen speile innledningen, ved å si hva du har gjort. Avslutningen bør også sette oppgaven din i et større perspektiv, og peke på hvilke muligheter du ser ut fra ditt prosjekt. Hvilke bidrag har din undersøke gitt til faget? Er det noe som burde blitt studert ytterligere? Slik tar du utgangspunkt i ditt eget prosjekt og peker på mulighet for oppfølging.

Kontakt

• Har du spørsmål om oppgaveskriving? - Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket
• Har du endringsforslag til siden? - Kontakt Marit Brodshaug​​​​​​​

Innholdet er utarbeidet av

Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og NTNU Universitetsbiblioteket

​​​​​​​