Norsk

Skeiv ved NTNU - nettverkt for ansatte 1.0

2026-06-01T06:04:36Z

Skeiv NTNU - nettverk for ansatte

LGBTQ-nettverket på NTNU 1.0

2026-06-01T06:04:36Z

Skeiv ved NTNU - nettverkt for ansatte

KASPER – Evaluere emner 1.3 (minor-edit)

2026-05-28T11:02:18Z

Siden oppdateres mai 2026

Denne brukerveiledningen viser hvordan du som emneansvarlig evaluerer emner i KASPER, samt oppdaterer utviklingsplanen for emnet med tiltak for forbedring.

English version: KASPER – course evaluation – Ny nettside kommer

Kom i gang

Logg inn i KASPER ved å klikke på lenken under. Du sendes til siden «Min side». I listen «Mine emner» vises emnene du er emneansvarlig for. Klikk på emnet du vil evaluere.

(illustrasjon)

Hvordan evaluere emner

Emner skal evalueres minimum hvert tredje år. Merk at fakultetene har handlingsrom til å vurdere egen frekvens innenfor minstekravet.

Kvalitetsområder

Emneevaluering er strukturert i fem kvalitetsområder. Evalueringen innebærer å gradere påstander om kvalitet for hvert av kvalitetsområdene fra «i lav grad» til «i høy grad» på en 6-delt skala. Det oppfordres til å begrunne vurderingene i kommentarfeltet for hvert kvalitetsområde, men dette er valgfritt. Graderingene og kommentarene blir en del av den publisere emnerapporten. Alle påstander må graderes før emneevalueringen kan publiseres i Studiekvalitetsportalen. Husk at emneevalueringen ikke skal inneholde personopplysninger.

Når du er ferdig med ett kvalitetsområde går du til neste ved å trykke på titlene i menylinjen på venstre side, eller ved å trykke på «Neste» nederst til høyre på siden. Lokasjonen din er markert i mørkeblått.

(illustrasjon)

Utviklingsplan

I utviklingsplanen legger du inn tiltak for videreutvikling av emnet. Utviklingsplanen oppdateres og følges opp mellom evalueringene. Tittelen på tiltakene blir publisert med emneevalueringen, med mindre du haker av for at det ikke skal publiseres. Trykk på +Nytt tiltak for å legge til tiltak til utviklingsplanen.

(illustrasjon)

Klikk på tittelen til tiltaket for å redigere. Her kan du redigere tekst, endre status, skjule fra publisering samt slette tiltaket.

(illustrasjon)

Studenttilbakemelding

Her ser du studenttilbakemeldingene for emnet som skal innhentes ved hver emnegjennomføring. Tilbakemeldinger fra studentene lastes opp fra siden «Velg metode for studenttilbakemelding» (lenke). Dersom det ikke er lastet opp studenttilbakemelding har den status «Venter på studenttilbakemelding».

(illustrasjon)

Andre refleksjoner

Her kan du legge til andre kommentarer som er relevante for emneevalueringen. Disse kommentarene blir også publiserte med emnerapporten.

Oppsummering

Her får du en oppsummering av emneevalueringen. Det er mulig å hurtigredigere de ulike påstandene i dette bildet. Når evalueringen er komplett trykker du på Publiser nederst til høyre.

(illustrasjon)

Kontakt

Veiledning til møtesekretærer – Styrer råd og utvalg 1.4

2026-05-28T10:56:17Z

På denne siden finner du som er møte- og utvalgssekretær ved NTNU informasjon om utvalgssekretærrollen og bruk av NTNUs møteverktøy.

NTNU bruker i dag Elements som møteverktøy. På denne måten sikrer vi at beslutningsprosesser og vedtak blir arkivert og gjenfinnbart, samt at medvirkning sikres gjennom åpenhet i eInnsyn. Våren 2027 vil dette erstattes med ACOS WebSak. Det vil bli gitt opplæring til alle som har roller i det nye systemet. Mer informasjon om dette kommer i løpet av høsten 2026.

Møtesekretærer spiller en avgjørende rolle i forvaltningen styrer, råd og utvalg og disses vedtak og/eller rådgivende funksjon ved NTNU. Deres hovedoppgave er å sikre at saksbehandlingen følger lovverk og interne regler for styringsorganer, samt å legge til rette for åpenhet og medvirkning i gode beslutningsprosesser.

Her er de viktigste arbeidsområdene for en møtesekretær i SRU-sammenheng:

1. Planlegging og innkalling

Sekretæren har det administrative ansvaret for møteplanleggingen og logistikken rundt møtene. Dette inkluderer ofte også bestilling av kaffe etc.

Årsplan/årshjul: Å utarbeide en oversikt over faste møtedatoer for styret eller utvalget kan være nyttig.

Innkalling: Sende ut agenda i møteverktøy innen fastsatte frister.

Koordinering: Sette frister for innsending av sakspapirer fra ulike avdelinger og legge disse til i møteverktøyet. 

2. Saksforberedelse og kvalitetssikring

Dette er den mest omfattende delen av jobben, hvor sekretæren fungerer som bindeledd mellom administrasjonen og det besluttende organet.

Saksutredning: Bistå saksbehandlere med å skrive saksfremlegg og strukturere saker ved behov, slik at de er klare for beslutning.

Lovlighet: Påse at sakene behandles i tråd med Universitets- og høyskoleloven og universitetets egne reglementer.

Arkivering: Opprette saksmapper i arkivsystemet. Ved NTNU brukes for eksempel spesifikke arkivkoder (som 012) for møter i styrer og råd for å sikre korrekt gjenfinning og offentlighet. Fra saksmappen for saken det gjelder meldes saken opp til behandling i aktuelt utvalg ved å legge til journalpost «Saksfremlegg».

3. Gjennomføring av møtet

Under selve møtet er sekretæren den som holder orden på prosessen.

Protokollføring: Skrive referat eller protokoll som dokumenterer vedtak, stemmegivning og eventuelle merknader.

Rådgivning: Bistå møteleder for praktisk avtale om gjennomføring og saksgang i møtet.

4. Vedtak etter møtet

Ekspedering: Sende eventuelle utkast til protokoll til deltakere for gjennomlesing/godkjenning

Vurdere systematikk for oppfølging av vedtak i samarbeid med møteleder/eier

Publisering: Sørge for at protokoller gjøres tilgjengelige for ansatte og studenter, via eInnsyn og meldinger på Innsida.

5. Delta i SRU-nettverket som prosessrådgiver

Om du ønsker det kan du etter avklaring med nærmeste leder meldes inn som prosessrådgiver SRU for felles erfaringsdeling og kompetansebygging

Retningslinjer for deling av saker unntatt offentlighet

Bruk i utgangspunktet Filesender for sikker sending av dokumenter som ikke skal publiseres

Bruk tilgangsgrupper i utvalg der deltakerne skal inn og aktivt gjøre noe fortløpende før møtet holdes

Retningslinjer for oppretting av saker og journalposter

Søk om det finnes en sak der saksfremlegget hører naturlig til - se tips for søk her (lenke). Om sak om for eksempel tertialrapport skal meldes opp til behandling i LOSAM skal man opprette journalpost saksfremlegg i saken om tertialrapporten.

Om det ikke finnes sak, opprett ny sak, klassifiser saken med kode 012, lagre og opprett journalpost saksfremlegg som i punkt 1.

Journalpost Saksfremlegg registreres på formatet: «Utvalg – årstall xxxx – Beskrivende tittel»

Tips for møteplanlegging i Elements

Venn deg til å trykke deg frem og tilbake i møtet – husk du kan gå helt tilbake og legge til saker selv om alle saker er fullført og protokoll generert. Se video her (lenke kommer).

Husk at om det er viktig i ditt utvalg å kun publisere en fullstendig møteinnkalling, kan du fremdeles legge inn saker og vedlegg fortløpende, bare uten å publisere.

Kontakt

Dersom du har spørsmål knyttet til rollen som møte- og utvalgssekretær i Elements, kan du ta kontakt med Lillian Moen.

For hjelp til bruk av systemet, ta kontakt med andre utvalgssekretærer og prosessrådgivere i Teamschat eller via NTNU Hjelp.

Slik rydder du i Elements – NTNU Sak 2.4 (minor-edit)

2026-06-03T13:37:08Z

Innholdsfortegnelse [-]

Fristene for rydding
Hva skal ryddes?
Når saker kan avsluttes
Brukerveiledning
Oppfølging
Kontakt

Før vi kan ta i bruk NTNUs nye sak- og arkivsystem ACOS WebSak, må vi rydde i dagens system - Elements.

På denne siden finner du informasjon om hvordan du går frem for å rydde.

Fristene for rydding

Seksjon for saksbehandling og dokumentasjonsforvaltning (DOKU) har utarbeidet følgende ryddeplan i Elements denne høsten:

Fase 1: Frist 28. august 2026
- Under arbeid (reserverte dokumenter)
- Ubesvart post (I, N) (dine restanser/flagg)
Fase 2: Frist 2. oktober 2026
- Til godkjennning
- Sendt til godkjenning
- Mottatt oppgave
Fase 3: Frist 30. november 2026
- Mine saker (saker som ikke er satt til status «Ferdig»)

Det er viktig at alle saksbehandlere ved NTNU følger disse fristene.

Det er nødvendig å ha et ryddig system før vi skal levere arkivet vårt til Nasjonalarkivet og ta i bruk ACOS WebSak våren 2027.

Hva skal ryddes?

Alle saksbehandlere er ansvarlig for å rydde og holde innboksene sine a jour.

Når du logger deg inn i Elements, er det poster i denne oversikten som må ferdigbehandles:

Under arbeid (reserverte dokumenter) 
- Disse skal settes fra reservert til ferdig
Ubesvart post (restanser) 
- Brev og notater som du må saksbehandle - besvare eller avskrive 
Til godkjenning  
- Godkjenning som er sendt til deg for godkjenning 
Sendt til godkjenning 
- Dokumenter du har sendt til godkjenning 
 Ekspeder godkjent dokument 
- Dokumenter som er godkjent og klar for å ekspederes/sendes ut 
Ekspeder dokument status F 
- Dokumenter du har ferdigstilt som venter på å bli ekspedert/sendt ut 
Mottatt oppgave 
- Godkjenningsflyter som må fullføres 
Mine saker 
- Marker som ferdig eller be DOKU slette dem

Når saker kan avsluttes

Før du går i gang med ryddingen, vurder først selv om dette er en sak som er ferdig og kan avsluttes eller ikke.

La saken fortsette å være åpen dersom du vet at det fortsatt vil komme flere dokumenter som skal knyttes til den.

Vær også oppmerksom på følgende kriterier før saker kan avsluttes:

Saker som skal avsluttes kan ikke inneholde restanser – det vil si røde eller blå flagg 
Saker som skal avsluttes kan ikke inneholde reserverte journalposter – det vil si med status R

Dersom du vet at det ikke vil komme flere dokumenter til saken, og punkt 1 og 2 er oppfylt, kan du avslutte den.

Brukerveiledning

For en mer detaljert beskrivelse av hvordan du skal gå frem, se dette dokumentet fra DOKU:

Brukerveiledning: Hvordan rydde selv i Elements

Oppfølging

DOKU vil fremover sende ut månedlige oversikter til alle enheter ved NTNU over hva som fortsatt må ryddes.

Første oversikt sendes rundt 15. juni 2026.

Kontakt

Trenger du hjelp i forbindelse med ryddingen eller har noen spørsmål, kan du ta kontakt med DOKU i NTNU Hjelp.

KI-verktøy 5.7

2026-05-29T08:30:59Z

Vi oppfordrer studenter og ansatte til å benytte NTNUs tjenester om mulig. På denne siden finner du en oversikt over KI-verktøy som tilbys av NTNU, hvilke andre verktøy som kan brukes, og hvilke verktøy som ikke er godkjent ved NTNU.

På denne siden

KI-verktøy tilbudt av NTNU
Andre KI-verktøy
Ikke godkjente KI-verktøy

Før du benytter KI, se: Hvordan bruke KI som ansatt? | Hvordan bruke KI som student? og Retningslinjen for KI ved NTNU.

English version: AI tools

KI-verktøy tilbudt av NTNU

Microsoft Copilot er en KI-chat tilgjengelig for studenter og ansatte ved NTNU.

Les mer om Microsoft Copilot

GPT NTNU er tilgjengelig for studenter og ansatte ved NTNU.

Du logger deg inn med din vanlige NTNU-konto med knappen “Logg inn via Feide”.

Les mer om GPT NTNU eller Logg inn i GPT NTNU

Tale til tekst
Denne tjenesten bruker kunstig intelligens til å automatisk transkribere lyd- og videofiler, både med åpne (grønne) og interne (gule) data. Den kan håndtere ulike filtyper, inkludert opptak fra Zoom og Panopto, og effektivisere teksting av videoer.

Nettskjema-diktafon mobilapp
Mobilappen Nettskjema-Diktafon kan brukes til å gjøre lydopptak av intervju, med automatisk transkribering med verktøyet Autotekst. Nettskjema er en tjeneste NTNU kjøper fra Universitetet i Oslo.

Microsoft Copilot – kan benyttes til å generere bilder.

Når du bruker KI til bildebehandling, husk følgende:

Ikke generer bilder eller videoer av andre uten samtykke. Bilder som viser personer, er personopplysninger og omfattes av Personvernforordningen (GDPR).
KI-genererte bilder og video kan også være omfattet av opphavsrett. Du plikter derfor å sette deg inn i dokumentasjon fra verktøyet om hvordan tjenesten forholder seg til opphavsrett.
Merk KI-genererte bilder/videoer slik at det kommer tydelig frem at de er skapt ved hjelp av KI og hvilke verktøy som er benyttet.

Eksempel:

KI-generert bilde: Microsoft Copilot

Instruksen/promptet som ble skrevet inn til Microsoft Copilot for å generere dette bildet var: kan du generere et bilde av en søt kattepus som jobber på en laptop?

Scopus AI er en teknologi i Scopus-databasen som bruker kunstig intelligens for å hjelpe deg med å finne relevante artikler, identifisere trender og få innsikt i ditt fagfelt raskere og mer presist. I stedet for en liste med treff, er resultatet et oppsummerende sammendrag med referanser til akademiske kilder indeksert i Scopus-databasen.

Hvis du ikke befinner deg på campus, må du koble deg på VPN for å få tilgang.

Veiledningsvideoer om bruk av Scopus AI

Web of Science

Web of Science (WoS) er en stor tverrfaglig vitenskapelig siteringsdatabase, Research Assistant er et KI-verktøy som hjelper deg med å søke og strukturere informasjon fra WoS sitt korpus av fagfellevurderte artikler. Alle referanser listes dermed opp, er klikkbare og til å stole på. Den har tre utgangspunkt du kan jobbe ut ifra: Topic Explorer, Literature Review, Find a Journal. Gå gjennom Oria for å komme inn på den versjonen som er koblet opp til NTNU, og du må være logget inn på NTNU-nett eller NTNU-VPN for å få tilgang til alle artiklene. NTNU betaler for prøveperiode ut 2026.

Merk at alle KI-verktøy kan gi uriktig informasjon, og verktøy som ikke har tilgang til sanntidsdata har lettere for å hallisunere enn de som kan søke og vise til kilder. Du må uansett kontrollere at informasjonen og kildene du bruker finnes og er korrekt.

Andre KI-verktøy

Generelt anbefales det at du benytter KI-verktøy tilbudt av NTNU når du kan. Samtidig finnes det mange gode KI-verktøy der ute som kan dekke behov som NTNUs KI-verktøy ikke dekker alene. Vi har derfor laget en oversikt over de mest populære KI-verktøyene på markedet. Oversikten har også informasjon om personvern og sikkerhet i verktøyene, men vi må understreke at det ikke er gjort grundige vurderinger for hvert enkelt verktøy. Vi har derfor kun godkjent disse verktøyene for åpne (grønne) data. For å kunne bruke disse verktøyene med interne eller fortrolige data, kreves det grundigere vurderinger.

Velg Enterprise-lisens

Leverandørene skiller mellom private forbrukere og Enterprise-kunder. For produkter ment for private forbrukere vil leverandøren oftest benytte data du legger inn i verktøyet til å trene nye modeller eller drive målrettet reklame, etc. I tillegg prosesseres gjerne dataene utenfor Norge og EU/EØS-området. Vi anbefaler derfor å sjekke dette før bruk, og velge Enterprise-abonnement når dette er mulig.

Ikke sett opp integrasjoner

Mange KI-verktøy tilbyr muligheten til å koble seg direkte til OneDrive, datamaskinen din, nettleseren, eller lignende. Ta høyde for at slike integrasjoner vil lese alle data du gir den tilgang til. Vi fraråder derfor å sette opp integrasjoner mellom KI-verktøy og andre IT-verktøy uten å gjøre grundigere vurderinger først.

Utviklingen går raskt

Funksjonalitet, vilkår og databehandling endres kontinuerlig, og innholdet på denne siden kan derfor være utdatert. Oppdater dine vurderinger med jevne mellomrom, og sjekk leverandørens egne sider for siste informasjon om hvert verktøy. Har du tilbakemeldinger på innholdet på denne siden, kan du ta kontakt via NTNU Hjelp.

Oversikt over andre KI-verktøy
Verktøy	Godkjent for	Vurdering
ChatGPT	🟢 Åpne data	✔️ Bruk ChatGPT Team / Enterprise / Edu eller tilsvarende for å få beste nivå av personvern og informasjonssikkerhet. ✖️ ChatGPT Free / Plus / Pro (forbruker): Samtalene dine brukes som standard til å trene OpenAIs modeller, men dette kan slås av i innstillingene.
Claude	🟢 Åpne data	✔️ Bruk Claude Work / Team / Enterprise eller tilsvarende for å få beste nivå av personvern og informasjonssikkerhet. ✖️ Claude Free / Pro / Max bruker dine data til trening av modeller o.l.
Google NotebookLM	🟢 Åpne data	✔️ Bruk Google Workspace / Education eller tilsvarende for å få beste nivå av personvern og informasjonssikkerhet. Tips: Ta gjerne personvernsjekken hos Google for din private konto.
Google Gemini	🟢 Åpne data	✔️ Bruk Google Workspace / Education eller tilsvarende for å få beste nivå av personvern og informasjonssikkerhet. ✖️ Gemini free / AI Pro / AI Ultra bruker dine data til trening av modeller o.l. Tips: Ta gjerne personvernsjekken hos Google for din private konto.
Apple Intelligence	🟢 Åpne data	Integrert i Mac og iPhone. Mye av prosesseringen gjøres lokalt på enheten din; tyngre forespørsler går til Apples Private Cloud Compute. Det skilles ikke mellom privat forbruker og enterprise.
Perplexity	🟢 Åpne data	✔️ Bruk Perplexity Enterprise Pro eller tilsvarende for å få beste nivå av personvern og informasjonssikkerhet. ✖️ Perplexity (gratis, Pro, Max): Søk, prompts og utdata regnes som «Service Interaction Information» og brukes som standard til å forbedre tjenesten, inkludert KI-modellene. Du må selv slå av «AI Data Retention» i innstillingene.

Ikke godkjente KI-verktøy

Disse verktøyene er vurdert som uegnet for bruk i arbeid eller studier ved NTNU. Det gjelder uavhengig av abonnement siden også betalte planer har vesentlige svakheter knyttet til datahåndtering, jurisdiksjon eller andre risikoforhold. Verktøyene skal ikke brukes til NTNU-relatert aktivitet.

Ikke godkjente KI-verktøy
Verktøy	Godkjent for	Vurdering
Grok	⛔ Ikke godkjent	✖️ Vi anbefaler at du unngår bruk av Grok i tilknytning til studier eller forskningsprosjekt, med mindre du har en særskilt avtale på plass. Verktøyet kan ha alvorlige begrensninger og gir ikke tilstrekkelig beskyttelse av brukerdata.
DeepSeek	⛔ Ikke godkjent	✖️ Forbrukerversjon (chat.deepseek.com og app): Inndata, utdata, kontoinformasjon og teknisk metadata lagres og prosesseres på servere i Kina og kan brukes til å trene modellene. ✖️ Enterprise / API: Det finnes betalte API- og enterprise-varianter, men DeepSeek opererer trolig ikke i tråd med GDPR Det gjøres oppmerksom på at det finnes språkmodeller fra DeepSeek som kan kjøres på lokale maskiner. Dette har vi ikke tatt stilling til her.

Under utarbeidelse av denne siden er det benyttet Claude Opus 4.7 til å innhente og sammenstille informasjon om personvern og informasjonssikkerhet i de ulike KI-verktøyene. Informasjonen er deretter gjennomgått, kontrollert og redigert før publisering.

Skikkethetsvurdering i lærerutdanningene ved NTNU 1.5

2026-06-03T07:38:00Z

Her vil du finne informasjon som kan være en støtte i arbeidet med løpende skikkethetsvurdering av lærerstudenter.

Alle ansatte ved NTNU som jobber med lærerstudenter, det vil si både faglærere, oppfølgingslærere, ansatte i administrative stillinger, praksislærere og andre ansatt-grupper som møter lærerstudenter, har en plikt til å drive med løpende skikkethetsvurdering. På denne nettsida vil du finne informasjon som kan være en støtte i arbeidet med løpende skikkethetsvurdering av lærerstudenter.

Løpende skikkethetsvurdering av alle lærerstudentene skal foregå gjennom hele studieløpet på lærer- og spesialpedagogiske utdanninger, jf. § 12-3 i UH-loven. Denne vurderinga skal gjøres uavhengig av andre vurderinger. Samtidig er det en viss overlapp mellom vurderingskriterier i praksisemner, vurderingskriterier i campusemner og vurderingskriterier for skikkethet. Dette kan for eksempel medføre at en student både bør vurderes til ikke-bestått i et emne og samtidig følges opp innen løpende skikkethetsvurdering

Standarder for løpende skikkethetsvurdering

Som støtte til ansatte i den løpende skikkethetsvurderinga, er det formulert forventningsstandarder som særlig retter seg mot det som skjer i studiesituasjonen. Forventningsstandardene har en veiledende funksjon, og studenten skal få beskjed underveis i studieløpet om atferd som ikke er i tråd med den kommende lærerrollen.

Standarder for løpende skikkethetsvurdering	Eksempler på utilfredsstillende standard
Studenten viser innsikt i sitt ansvar som rollemodell for barn og unge.	Studenten omtaler andre i svært negative ordelag. Studenten underkjenner asymmetrien i lærer- og elevrelasjonen. Studenten uttrykker hatefulle ytringer/symboler. Studenten utviser svak digital dømmekraft.
Studenten viser vilje og evne til omsorg og empati.	Studenten utviser negative holdninger til elever. Studenten viser manglende sosial kompetanse i samhandling med andre. Studenten er hensynsløs i skriftlige/muntlige tilbakemeldinger til medstudenter.
Studenten stiller forberedt og deltar aktivt i undervisningen.	Studenten unnlater ofte å gjøre påkrevde forberedelser. Studenten kommer gjennomgående for sent. Studenten opptrer passivt i undervisningen. Studenten yter aktiv motstand mot undervisningsrelaterte aktiviteter.
Studenten viser vilje og evne til kommunikasjon og samarbeid i studiesituasjonen.	Studenten gir inntrykk av å være lite lydhør for andres innspill og ha vansker med å la andre komme til orde i samtaler. Studenten forholder seg ikke til instrukser i gruppearbeid. Studenten skaper konflikter av uenigheter. Studenten har svak relevant språkkompetanse. Studenten utviser mangel på respekt/høflig tone i muntlig/skriftlig korrespondanse med medstudenter/ansatte.
Studenten viser vilje og evne til å bli veiledet.	Studenten unnlater å gjøre påkrevde forberedelser til veiledning. Studenten avfeier konsekvent innspill fra veileder/medstudenter. Studenten viser mangel på refleksjon i veiledningssituasjoner. Studenten viser ingen endring av atferd/ oppgaver etc. i tråd med tilbakemeldinger gitt i veiledning. Studenten tar ikke ansvar for å følge opp egne utfordringer adressert i veiledning.

Kolonnen med eksempler på utilfredsstillende standard omhandler atferd man bør reagere på, men dette er ikke en uttømmende liste. Vurderingskriteriene for skikkethet (jf. § 7-3 i forskrift til UH-loven) nevner også andre grunner til å reagere. Vurderingskriteriene nevner blant annet rusmisbruk, uhensiktsmessig kommunikasjon med og atferd overfor barn og unge i for eksempel praksissituasjoner, og manglende vilje/evne til å lede læringsprosesser for elever i praksissituasjoner.

Hva gjør jeg dersom det oppstår tvil om skikketheten til en student?

Dersom studenten utviser atferd som skaper tvil om skikkethet, skal man først forsøke å veilede studenten selv. Dette kan gjøres på flere måter, for eksempel ved å

ta en veiledningsprat med studenten i situasjonen og/eller umiddelbart etter situasjonen har oppstått
innkalle studenten til et veiledningsmøte i etterkant av situasjonen

Dersom man ønsker støtte for å vurdere om hvordan situasjonen kan håndteres, bør man ta kontakt med en kollega eller skikkethetsansvarlig for lærer- og spesialpedagogiske utdanninger for å drøfte dette.

Ved mer alvorlige hendelser og/eller et mønster i atferden som fører til tvil om skikkethet, plikter ansatte å sende ei tvilsmelding om skikkethet til skikkethetsansvarlig. Studenten vil da havne under særskilt skikkethetsvurdering, som er et systematisert veilednings- og vurderingssystem. Mer informasjon om særskilt skikkethetsvurdering kan du finne her.

Skriftlig dokumentasjon

Dersom man som ansatt reagerer på atferden til en student, skal man lage et skriftlig notat om hvordan man opplever atferden. På samme måte bør det skrives et referat eller notat dersom man har veiledning med en student i den løpende skikkethetsvurderinga. Dokumentasjon er viktig dersom saken utvikler seg til å bli en særskilt skikkethetssak.

Begrep i utdanningskvalitet 1.0

2026-05-21T12:04:29Z

Definisjoner i kvalitetssystemet for utdanning

Slik kan du påvirke kvaliteten i ph.d.-programmet ditt 1.9 (minor-edit)

2026-05-29T21:46:50Z

Du som ph.d.-kandidat spiller en viktig rolle i å utvikle doktorgradsutdanningen ved NTNU. Her er fem enkle måter du kan bidra på.

Innholdsfortegnelse [-]

Si hva du mener om emnene du tar
Delta i undersøkelser og møter om studieprogrammet
Følg med på hva som endres
Engasjer deg!
Si fra hvis noe ikke fungerer
Si hva du mener om utdanningen – det blir brukt!
Kontakt

Si hva du mener om emnene du tar

Gi tilbakemeldinger i emnene du tar – i spørreundersøkelser, referansegrupper eller i undervisningen. Det kan for eksempel være om:

læringsmiljøet
undervisning og læringsaktiviteter
pensum og arbeidsmengde
vurderingsformer

Tilbakemeldingene vurderes og brukes av emneansvarlige til å forbedre emnet, både på kort og lengre sikt. Når du gir tilbakemeldinger, bidrar du ikke bare til bedre undervisning for deg selv, men også for studenter og kandidater som kommer etter deg.

Her kan du lese mer om hvordan studenter bidrar til å evaluere og utvikle emner.

Delta i undersøkelser og møter om studieprogrammet

Delta i møter og svar på undersøkelser om studieprogrammet ditt både underveis i utdanningen og i etterkant gjennom Kandidatundersøkelsen. Det gir nyttig kunnskap om hvordan dere ph.d.-kandidater opplever studieprogrammet og hva som kan forbedres. Evaluere og utvikle studieprogram på ph.d.

Følg med på hva som endres

Se tilbakemeldinger og evalueringer i Studiekvalitetsportalen – her får du vite hva som blir gjort i utviklingen av emnene og studieprogrammene.

Engasjer deg!

Du kan påvirke enda mer gjennom å stille som kandidatrepresentant i studieprogramrådet eller gjennom å engasjere deg på institutt eller fakultet. Det er viktig at du bidrar til fagmiljøet og utviklingen av studieprogrammet, så ta initiativ til forbedringer.

Si fra hvis noe ikke fungerer

Hvis du opplever problemer eller svikt i kvaliteten i emnet eller studieprogrammet, ta det opp med faglærer, emneansvarlige, kandidatrepresentant eller studieprogramleder. Hvis du opplever at saken ikke blir fulgt opp eller at saken er alvorlig, bruk NTNUs Si fra-portal. Vær oppmerksom på forskjellen mellom problemer som gjelder studiene og utfordringer knyttet til ditt ansettelsesforhold.

Si hva du mener om utdanningen – det blir brukt!

Kvalitet i utdanning handler om hvordan du lærer og utvikler deg. Derfor er ph.d.-kandidatenes erfaringer en sentral del av NTNUs kvalitetsarbeid. Systemet bygger på at kandidater, veiledere, fagmiljø, ledelse og arbeidsliv samarbeider om å utvikle utdanningene kontinuerlig.

Kontakt

Hvis du har spørsmål om innholdet på siden, send en e-post til Avdeling for utdanning.

Chatbots på NTNUs nettsider 1.2 (minor-edit)

2026-06-03T11:19:25Z

Stadig flere vil benytte generelle KI-baserte assistenter og søketjenester som sitt primære grensesnitt for å finne informasjon, stille spørsmål og løse oppgaver på nett. Hva betyr dette for lokale chatbots ved NTNU?

Skrevet av: NTNUs sentrale nettredaksjon

I en situasjon der brukerne ikke nødvendigvis går videre til nettsidene, men får informasjonen de trenger i et KI brukergrensesnitt, blir korrekt og oppdatert innhold på nettsidene viktig.

Vi trenger godt strukturert, oppdatert og tilgjengelig innhold som kan brukes på tvers av kanaler og tjenester – fremfor å bygge separate samtalegrensesnitt for hver enkelt enhet eller temaområde.

Det blir viktigere enn før å ta ansvar for innholdet på nettsidene: strukturere, oppdatere, forbedre og fjerne det som ikke lenger er relevant. Vi anbefaler derfor å prioritere innsikt i brukernes behov og atferd, og bruke denne innsikten til å utvikle innhold som treffer brukerne best mulig.

Nettsidene bør være kilden til informasjon

Noen chatboter har innholdet liggende i selve løsningen. Andre «skraper» nettsidene for informasjon og presenterer dette som treff.

Chatboter med egen kunnskapsbase: En ulempe med chatbots der innholdet legges inn direkte i chatboten, er at informasjonen må vedlikeholdes separat fra nettsidene. Det gir økt risiko for dobbeltarbeid, utdaterte svar og ulik informasjon i ulike kanaler. De krever også at brukeren faktisk går inn på nettsidene for å finne chatboten.
Chatboter basert på nettsidenes innhold: En fordel med chatbots som henter informasjon direkte fra nettsider, er at de kan bruke eksisterende innhold som allerede forvaltes og kvalitetssikres i publiseringsløsningen. Det reduserer behovet for å vedlikeholde samme informasjon flere steder og minsker risikoen for at chatboten gir utdaterte eller motstridende svar.

Hvis enheter eller fagområder utvikler egne chatbots, kan det føre til en fragmentert brukeropplevelse der brukerne må vite hvor de skal gå for å finne chatboten, og de må forholde seg til mange ulike samtalegrensesnitt med ulik kvalitet, funksjonalitet og språk.

Hver enkelt chatbot krever tid og ressurser til oppsett, vedlikehold, opplæring og kvalitetssikring. Når mange løsninger utvikles parallelt, øker risikoen for dobbeltarbeid og at ulike miljøer løser de samme utfordringene hver for seg.

NTNUs nye nettløsning

Fra høsten 2026 lanserer NTNU gradvis nye nettsider i publiseringsløsningen Sanity. Dette er en løsning bygd blant annet for å møte de endrede brukerbehovene som kunstig intelligens fører med seg, og vi jobber derfor ut fra disse målene:

godt strukturert og oppdatert innhold
innhold som er lett å forstå – både for mennesker og KI-tjenester
tydelig informasjonsarkitektur
standardiserte innholdstyper og metadata
innhold som er tilgjengelig på tvers av kanaler og grensesnitt

Hvis du vurderer lokal chatbot

Det kan likevel være at en chatbot kan være hensiktsmessig. Vurderer du å sette opp en chatbot er det viktig at du tar kontakt med sentral nettredaksjon så tidlig som mulig. Sammen med NTNU IT har vi opparbeidet oss mye kompetanse på når chatbots kan fungere og ikke, og vi kan gi råd.

Det er for eksempel viktig å vite at det stilles strenge krav til sikkerhet, personvern (GDPR) og kvalitetssikring av innhold. Blant annet må det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), og det må etableres systemer for å sikre at informasjonen som formidles er korrekt.

Kontakt

Kontakt nettredaksjonen via NTNU Hjelp

Komplementare emner i sivilingeniorutdanningen 1.0

2026-05-20T07:38:13Z

[[Komplementære emner i sivilingeniørutdanningen]]

Komplementære emner i sivilingeniørutdanningen 5.6

2026-05-28T08:01:48Z

Under arbeid – 27. mai 2026

K-emnene gir deg muligheten til å utforske temaer utenfor ditt eget studieprogram og se teknologi i en større sammenheng. Som sivilingeniør skal du ikke bare utvikle teknisk kompetanse, men også forstå hvordan teknologi påvirker mennesker, samfunn, arbeidsliv og bærekraft.

K-emnene er organisert innen seks temaområder, og hvert emne er knyttet til ett av disse. Dette gjør det enklere å finne emner som passer dine interesser og hva du ønsker å utvikle videre gjennom studiet.

Målet med K-emneordningen er å gi deg relevant tilleggskompetanse som kompletterer den tekniske utdanningen og gjør deg bedre rustet for arbeidslivet.

Praktisk informasjon

Komplementære emner (K-emner) har som overordnet mål å sette de studieprogram spesifikke emnene inn i en videre sammenheng og å øke kunnskapen om og forståelsen for andre fagområder.

K-emner skal gi relevant tilleggskompetanse utenfor studieprogrammets fagfelt og skal bidra til minst ett av følgende mål:

Økt forståelse for samspillet mellom teknologi og samfunn slik at man bedre kan forutse og ta ansvar for de samfunnsetiske og miljømessige konsekvensene av sitt virke.
Økt innsikt i innovasjon, entreprenørskap, produktutvikling og teknologibasert forretningsutvikling for å kunne delta i kommersialisering av teknologi, produkter eller tjenester.
Å lære å formidle kunnskap og kommunisere med andre profesjoner og aktører i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt.
Å utvikle et bedre grunnlag for utøvelse av ledelsesoppgaver.

K-emnene skal innenfor denne faglige rammen bidra til at studieprogrammets overordnede læringsutbytte oppnås.

K-emnene tilbys i høstsemesteret. Hvert studieprogram vurderer hvilke K-emner som er relevante for sine studenter. Enkelte emner kan derfor være anbefalt eller ikke valgbare i enkelte studieprogram.

Oversikt over hvilke K-emner som kan velges i ditt studieprogram finner du i studieplanen eller hos studieprogrammet ditt.

K-emnene tilbys i høstsemesteret. I spesielle tilfeller kan andre emner godkjennes som K-emner, for eksempel ved utvekslingsopphold. Dette kan gjelde ett emne eller en kombinasjon av emner. Slike søknader vurderes av fakultetet etter kriteriene i K-emneordningen.