Norsk

Innhente studenttilbakemeldinger i emner 4.3

2026-10-22T20:30:03Z

Tilbakemeldinger fra studentene er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for å evaluere og utvikle emnet. Studentevalueringer er en del av det systematiske kvalitetsarbeidet som universiteter og høyskoler er pålagt å ha. Studentene skal medvirke i kvalitetsarbeidet, og studentevalueringer skal inngå i institusjonens kvalitetssystem

Som emneansvarlig skal du innhente studenttilbakemeldinger hver gang emnet undervises. Tilbakemeldingene brukes både i det løpende utviklingsarbeidet og som kunnskapsgrunnlag når emnet evalueres i KASPER. På denne siden finner du råd om hvordan du kan velge, gjennomføre og kombinere ulike metoder.

Se hovedsiden Utdanningskvalitet

The English webpage will be updated

Hvorfor innhente studenttilbakemeldinger?

Studentene kan gi viktig informasjon om hvordan de opplever blant annet læringsaktiviteter, vurdering, arbeidsbelastning, organisering, læringsmiljø, veiledning og muligheter for medvirkning. Tilbakemeldingene kan synliggjøre hva som fungerer godt og bør videreføres, avdekke utfordringer mens det fortsatt er mulig å gjøre justeringer, og gi grunnlag for utvikling til neste gjennomføring.

Studenttilbakemeldinger er én av flere kilder til kunnskap om kvaliteten i emnet. De bør ses i sammenheng med faglige vurderinger, resultater og andre relevante data. Studentene er særlig viktige informanter om egne erfaringer med emnet, men tilbakemeldingene gir ikke alene et fullstendig bilde av kvaliteten eller av hva studentene faktisk har lært.

Velg metode ut fra hva du trenger å vite

Ved starten av semesteret bør du planlegge hvordan du skal innhente studenttilbakemeldinger. Valg av metode registreres i KASPER. Ta utgangspunkt i hva du trenger å vite og når du trenger informasjonen. En spørreundersøkelse kan være egnet når du vil få fram erfaringene til mange studenter og kunne sammenligne svar. Referansegrupper, fokusgrupper og annen dialog egner seg bedre når du vil forstå årsaker, nyanser og mulige løsninger. Korte tilbakemeldinger underveis kan brukes når du ønsker å gjøre justeringer gjennom semesteret. Du kan variere metoder mellom semester. Ulike metoder gir ulike typer informasjon og kan utfylle hverandre.

Før du spør studentene om et bestemt forhold, bør du undersøke om relevant informasjon allerede finnes i tidligere studenttilbakemeldinger, emneevalueringer eller annet kunnskapsgrunnlag. Du skal fortsatt innhente studenttilbakemeldinger hver gang emnet undervises, men unngå å be studentene om informasjon som allerede er innhentet.

Metoder for studenttilbakemeldinger

En referansegruppe gir mulighet for løpende dialog mellom emneansvarlig og studenter som representerer studentgruppen i emnet. Metoden egner seg særlig når du ønsker utdypende tilbakemeldinger og dialog om hvorfor noe fungerer eller ikke fungerer, og hvilke forbedringer som kan være aktuelle.

Les mer om referansegruppe i emner

En spørreundersøkelse gjør det mulig å invitere alle studentene i emnet til å gi tilbakemelding. Standardiserte spørsmål kan gjøre det lettere å følge utviklingen i emnet over tid og, der det er relevant, se resultatene i sammenheng med andre emner. Det kan være en fordel å sette av tid i undervisningen for å sikre at flere svarer.

Les mer om spørreundersøkelse i emner

Korte pulsmålinger, studentresponssystem som Mentimeter eller noen få spørsmål i undervisningen kan brukes for å få raske tilbakemeldinger mens det fortsatt er mulig å gjøre justeringer. Metoden egner seg særlig når du ønsker svar på et avgrenset spørsmål, for eksempel om tempo, arbeidsmengde eller en bestemt læringsaktivitet. Sett gjerne av noen minutter i undervisningen til å svare, og gi studentene en kort tilbakemelding på hva du tar med deg videre.

I mindre studentgrupper kan du hente inn tilbakemeldinger gjennom en strukturert samtale i undervisningen. Metoden gjør det mulig å følge opp svarene med spørsmål og diskusjon, men tilbakemeldingene er ikke anonyme. Oppsummer hovedpunktene fra samtalen slik at de kan brukes i det videre utviklingsarbeidet og som kunnskapsgrunnlag i emneevaluering.

En fokusgruppe er et strukturert gruppeintervju der en moderator leder en samtale med en mindre gruppe studenter om et avgrenset tema. Metoden egner seg når du ønsker å forstå erfaringer, årsaker og mulige løsninger mer inngående, for eksempel for å følge opp et funn fra en spørreundersøkelse. Fokusgrupper egner seg ikke til å si hvor utbredt en oppfatning er i hele studentgruppen.

Start med å avklare hva du trenger svar på, og lag noen få åpne spørsmål eller tema som samtalen skal dekke. Moderatoren bør sørge for at flere stemmer kommer fram, stille oppfølgingsspørsmål og holde samtalen til temaet.

NTNU har en generell veiledning om fokusgrupper på siden Metoder for brukerinnsikt – kvalitative.

Følg opp og gi tilbakemelding

Studenttilbakemeldinger får størst verdi når de blir vurdert, fulgt opp og synliggjort for studentene. Når studentene ser at innspillene deres blir tatt på alvor og brukt i utviklingen av emnet, blir formålet med medvirkningen tydeligere. Det kan styrke opplevelsen av å bli hørt og motivasjonen for å gi tilbakemeldinger også senere.

Oppsummer de viktigste funnene, både det som fungerer godt og det som kan forbedres. Vurder hva som kan følges opp mens emnet pågår, hva som bør tas med til neste gjennomføring, og hva som eventuelt må tas videre til studieprogramleder, institutt eller andre. Gi deretter studentene en kort tilbakemelding, for eksempel i undervisningen eller i Canvas. Å gi tilbakemelding betyr ikke at alle forslag skal gjennomføres. Det viktige er at studentene kan se at innspillene er vurdert.

Utvikling av emnet

Etter hver gjennomføring vurderer du om studenttilbakemeldingene gir grunnlag for å justere utviklingsplanen for emnet i KASPER. Tilbakemeldingene kan for eksempel føre til endringer i læringsaktiviteter eller undervisningsopplegg, justering av pensum, vurderingsformer eller arbeidsmengde. De kan også gi grunnlag for å vurdere behov for større variasjon eller fleksibilitet i læringsaktiviteter, læringsressurser eller vurderingsformer. Senere tilbakemeldinger kan brukes til å vurdere om gjennomførte tiltak har hatt ønsket virkning.

Les mer: Planlegge og gjennomføre undervisningen

Noen funn kan gjelde forhold som ikke kan løses i emnet alene. Tilbakemeldinger om for eksempel forkunnskaper, progresjon eller sammenheng med andre emner kan være grunnlag for dialog med studieprogramleder og andre emneansvarlige. Vurder studentenes innspill sammen med øvrig kunnskapsgrunnlag før du bestemmer tiltak.

Kontakt

Hvis du har spørsmål om innholdet på siden, send e-post til Avdeling for utdanning.

Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2.0 (minor-edit)

2026-10-22T07:10:30Z

Her finner du tildelingsbrev fra rektor til fakulteter og øvrige enheter ved NTNU. Tildelingsbrevene er sentrale styringsdokumenter som følger opp tildelingsbrevet til NTNU fra Kunnskapsdepartementet (KD) og beskriver mål, prioriteringer, føringer og økonomiske rammer for det enkelte året.

Spørsmål om tildelingsbrev til hvert enkelt institutt rettes til det aktuelle fakultetet.

Flere resursser

Tildelingsbrev fra KD til NTNU, se nettsiden Strategidokumenter.

Personvernerklæring for Kindly Chatbot 1.0 (minor-edit)

2026-10-21T13:29:37Z

Kort om Kindly Chatbot

Kindly Chatbot bruker språkmodeller og informasjon om NTNUs studietilbud, studieadministrative tjenester og bibliotektjenester. Chatboten fatter ikke vedtak og tar ikke selvstendige beslutninger. Den bruker kun eksisterende informasjon fra NTNUs nettsider eller predefinerte svar som er lagt til i chatboten.

Formål med behandling av personopplysninger

NTNU arbeider for å sikre at personopplysninger behandles på en trygg og forsvarlig måte. Vi har tiltak som skal hindre at opplysningene kommer på avveie, går tapt eller blir brukt av personer som ikke skal ha tilgang til dem.

Formålet med å behandle personopplysninger i Kindly Chatbot er å:

tilby informasjon, veiledning og brukerstøtte om NTNUs studietilbud, studieadministrative tjenester og bibliotektjenester døgnet rundt
forbedre chatbotens ytelse

Rettslig grunnlag

Behandlingen skjer på følgende grunnlag:

GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav e (oppgave i allmennhetens interesse/utøvelse av offentlig myndighet), når behandlingen er nødvendig for at NTNU skal utføre sine oppgaver etter universitets- og høyskoleloven § 2-8, inkludert å behandle eventuelle personopplysninger om studenter og ansatte for å tilby brukerstøtte

Hvilke personopplysninger behandles i Kindly Chatbot, og hvor lenge lagres de?

Følgende personopplysninger kan bli behandlet når du bruker Kindly Chatbot:

IP-adresse
språkvalg
opplysninger du selv velger å oppgi i chatten

Kindly Chatbot lagrer i utgangspunktet ikke sensitive personopplysninger. Vi gjør likevel oppmerksom på at opplysninger du selv velger å oppgi i chatten, blir lagret i inntil 90 dager (logger slettes automatisk etter 90 dager).

Informasjonen i systemet er kun tilgjengelig for et begrenset antall administratorer av systemet.

Opplysninger du selv registrerer i Kindly Chatbot

Du velger selv hva slags opplysninger du oppgir når du tar i bruk Kindly Chatbot. Innholdet du oppgir, er kun tilgjengelig for administratorene av systemet. Vi ber deg om ikke å dele sensitive personopplysninger i chatten. Hvis du likevel deler slike opplysninger, har NTNU rutiner for hvordan de skal håndteres.

Les mer om dine rettigheter når NTNU behandler personopplysninger om deg: Innsyn i behandling

Deling av personopplysninger med leverandører

Kindly AS og selskapets underleverandører leverer tjenester og infrastruktur for drift av Kindly Chatbot.

Det du som bruker velger å oppgi av informasjon, behandles av ulike språkmodeller. NTNUs chatbot bruker Googles språkmodeller i Kindlys Google Cloud-miljø. KindlyGPT bruker OpenAI-modeller via Microsoft Azure i EU. Chatlogger lagres i Google Cloud via MongoDB med lagringslokasjon i Belgia.

Dine personopplysninger blir ikke overført til land utenfor EU/EØS.

Kontakt behandlingsansvarlig

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er behandlingsansvarlig for personopplysninger i Kindly Chatbot, jf. GDPR artikkel 4 nr. 7.

NTNU har et personvernombud som ivaretar personverninteressene til både studenter og ansatte ved universitetet. Personvernombudet for administrative behandlinger av personopplysninger ved NTNU kan kontaktes på e-post: personvernombud@ntnu.no

Trenger du hjelp, eller har du spørsmål eller innspill, kan du ta kontakt med Avdeling for utdanning: kontakt@aud.ntnu.no

Ansvarlig internasjonalt samarbeid 3.9

2026-10-22T12:08:37Z

Internasjonalt kunnskapssamarbeid gir store muligheter, men kan også innebære risiko. En mer urolig verden utfordrer våre aktiviteter, og må møtes med større aktsomhet. Her finner du veiledning og verktøy som hjelper deg med å vurdere risiko og ta gode valg når du samarbeider internasjonalt.

Prinsipper

NTNU skal utvise ansvarlighet i internasjonalt samarbeid (AIS) ved å ivareta akademisk frihet, institusjonell og faglig uavhengighet, forskningsetikk og sikkerhetshensyn.
NTNUs lederlinje har hovedansvaret for AIS. NTNUs ansatte og studenter skal bidra til ansvarlighet i eget arbeids- og læringsmiljø, gjennom bevissthet og kunnskap om verdiene de forvalter.
NTNU skal ha rutiner, prosesser og strukturer i organisasjonen som legger til rette for god praksis innen sikkerhetsstyring, eksportkontroll, forskningsetiske vurderinger og god og forsvarlig utøvelse av institusjonens arbeidsgiveransvar.

Prinsippene er vedtatt som del av NTNUs AIS-rapport (2025)
Her er lenke til AIS-rapporten.

Les mer på HK-dir sine sider:
Retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid | HK-dir

Forskningssikkerhet

For å opprettholde internasjonal aktivitet og samarbeid, må vi være gode til å identifisere og håndtere risiko knyttet forskningssikkerhet, som omhandler følgende tre forhold:

ulovlig eller uønsket overføring av kunnskap og teknologi
uønsket påvirkning på forskning og innovasjon eller
brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier

For å gjøre en førstehåndsvurdering av risiko for uønsket overføring av kunnskap og teknologi, kan du gå gjennom et skjema du finner på denne siden:
Vurder eksportkontroll og sikkerhet i forskning - Kunnskapsbasen - NTNU

Les mer på Forskningsrådet sine sider:
Forskningssikkerhet

Lover og forskrifter

De mest sentrale lovene av betydning for forskningssikkerhet, er

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Lovdata
Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) - Lovdata
Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester - Lovdata, og sanksjonsforskrifter til ulike land
Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) - Lovdata, med underliggende forskrifter

Kontakt

Hvis du har spørsmål, er du velkommen til å ta kontakt med AIS-koordinator ved NTNU,
Randi Utstrand i Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner.

(Siden er under utvikling)

WISEflow for studenter 4.2

2026-10-20T08:50:50Z

NTNU går, i 2027, over til nytt eksamenssystem, WISEflow, og vil våren ha pilot for noen av emnene ved NTNU før vi bytter for alle fra og med høsten av.

Du vil finne informasjon om emnet ditt skal benytte WISEflow våren 2027 i emnebeskrivelsen og, etter hvert, på Studentweb. Vi vil i tillegg sende ut en epost til alle som skal ha eksamen i WISEflow våren 2027. Dette skjer tidlig februar og forutsetter at du er vurderingsmeldt.

Logg inn i WISEflow

I WISEflow finner du eksamensoppgaver og leverer besvarelsen din. Hvordan du besvarer oppgaven, avhenger av eksamenstypen.

Før eksamen bør du:

kontrollere at du kan logge inn
laste ned og teste at lockdown-browser fungerer dersom du skal ha en digital skoleeksamen
prøve en demo av eksamenstypen du skal ha

Dette er det første bilde du kommer inn når du logger deg inn i WISEflow.

Merk: I WISEflow heter prøver/eksamener "flow"

1. Emnene du skal ta eksamen i, vil vises i oversikten noen dager før eksamen

2. Deltakerrkivet viser tidligere gjennomførte eksamener

3. Filtrering. Her kan du filtrere slik at du ser aktiverte og pågående flows, sortere og søke

4. Status på flowen

Demo

Det er på denne oversiktssiden du finner demoflows (helt nederst på siden)

Det er viktig at du laster ned lockdown-browser FØR din skoleeksamen. Dette gjør du på profilen din ved å trykke øverst til høyre på navnet ditt, etter du har logget deg på WISEflow

1. Gå på System og last ned. Test at alt fungerer

Oversiktsbilde i en typisk skoleeksamen før du går inn

1. Flowinformasjon: Her finner du informasjon om din prøve. Infomateriale kan være viktig informasjon du må vite før du starter med eksamen (feks info om Lovdata, hjelpemiddelkoder etc)

2. Start deltakelse: Her går du inn i selve flowen og starter opp

3. Lever inn blankt: Dersom du ønsker å levere blankt før oppstart, trykker du på denne. Du trenger ikke å gå inn i flowen først.

Oversiktsbilde

1. Emnekode

2. Oppgavesett: Dersom det er lagt ved et oppgavesett til din hjemmeeksamen/innlevering, ligger denne her

3. Besvarelse: Last opp besvarelse og eventuelle vedlegg

4. Levere: Besvarelse blir ikke automatisk levert ved opplastning. Du må velge Trykk her for å levere for at besvarelsen skal bli levert. I noen innleveringer vil du ha muligheten til å levere på nytt fram til eksamensslutt. Du vil da få en mulighet under den grønne knappen der det står Trekk tilbake din innlevering.

5. Lever blankt: Hvis du ønsker å levere blankt, skal du trykke her

Gruppeprøve/innlevering

WISEflow støtter muligheten for å kunne levere i gruppe, men det avhenger av at studiekonsulenten har satt opp muligheten for dette. Det kan settes opp som forhåndsdefinerte grupper av studiekonsulenten og studentstyrte grupper. Det er også lagt opp til muligheten for individuell levering. Dette avhenger også av innstillingene gjort på forhånd.

WISEflow har en egen brukermanual for gruppeinnleveringer

Kontakt

NTNU Hjelp

WISEflow for studenter 1.0

2026-10-16T10:54:25Z

Her kommer brukerveiledninger og informasjon for studenter

Tjenestekatalog - metode og historikk 2.1 (minor-edit)

2026-10-18T09:17:38Z

På denne siden finner du historikk om utvikling av tjenestekatalogen, metodisk tilnærming, avklaring av noen sentrale begreper, og utdypning av arbeidet hittil.

Innholdsfortegnelse [-]

Begrepene tjeneste og tjenesteleveranse
1. Vurdering av tjenester og -leveranser
2. Tjenesteeier og roller
Kontaktnettverket for tjenestekartlegging
Arbeidet hittil
En del av en større kontekst
Kontakt

Begrepene tjeneste og tjenesteleveranse

En tjeneste er noe som gis eller tilbys til noen andre enn en selv, og består av én eller flere tjenesteleveranser, som er konkrete kontaktpunkt mellom en bruker og organisasjonen. Disse leveransene kan gjerne ha flere ulike brukergrupper, leveres i flere kanaler og involvere flere tjenesteleverandører.

Vi kartlegger tjenester for å kunne vurdere både tjenestetilbudet og kvaliteten i det vi tilbyr til ulike brukergrupper. I denne sammenhengen er viktig å skille tjeneste- fra prosessbegrepet. Prosessorganiseringen med -eierskap ble fornyet gjennom prosjektet NTNU Sak, innrettet for å understøtte saksprosesser og ta tak i de store, gjennomgående tjenestene og prosessene. Prosess er da noe man gjør for at en tjeneste kan gis til og tas i bruk av en mottaker, som skaper verdi for dem.

Teaterscenen illustrerer at det som foregår foran sceneteppet – tjenestene, er adskilt fra det vi gjør bak – prosesser og rammevilkår. Foto: VIRK (stort bilde)

Vurdering av tjenester og -leveranser

Vi vurderer tjenestene ut fra tre perspektiv:

Brukerperspektivet: Hvor viktig er denne tjenesten for at en bruker skal kunne ivareta sine behov og rettigheter?
Organisasjonsperspektivet: Hvordan vurderer vi tjenesten i kontekst av NTNUs rammevilkår, lovkrav og andre føringer?
Helhetsvurdering: Hva er tjenesteeiers samlede vurdering av behovet for å utvikle tjenesten?

Vi gjør vurderinger av tjenestene for å kunne si noe om enkeltdelene som inngår, kvaliteten sett fra et brukerperspektiv og et forvaltningsperspektiv, samt hva som gis til noen og på hvilken måte, slik at vi kan se de i sammenheng. Det er nødvendig å gjøre dette på leveransenivået først, for å sikre at vi er kjent med tilstanden på det som inngår i tjenesten.

Når tjenester og -leveranser er kartlagt og vurdert i verktøyet bruker vi dette som grunnlag for en vurdering av helheten, se hvilke tjenester som er gjenstand for videre arbeid og hvilke av de som er gjennomgående – at de involverer flere tjenesteleverandører, nivåer og/eller enheter i organisasjonen. Som med prosesser er det ofte flere ledd fra at noe gjøres til at det mottas av en bruker, og ofte flere ledd av mottakere.

Tjenesteeier og roller

I likhet med rollene i prosessorganiseringen skiller vi ansvaret for tjenesten mellom en tjenesteeier, tjenesteansvarlig og tjenesterådgivere. Dette er ikke en formalisert inndeling, men viktig for forståelsen og oppfølgingen av kvaliteten på tjenesten. Det er viktig for forankring og dialog innad i avdelingene og med fakulteter og institutter at det er tydelig hva som er rammene for tjenestene og hvordan de tilbys, slik at dette forstås likt på tvers av organisasjonen.

Kontaktnettverket for tjenestekartlegging

Alle avdelinger gjennomfører kartleggingen av sine egne tjenester og -leveranser, og bidrar parallelt i det felles utviklingsarbeidet. På denne måten utvikler vi metodikk og verktøy for hvordan dette gjøres i fellesskap, samtidig som vi får erfaringer med å bygge tjenesteoversikten. Nettverket har utviklet verktøykassen for tjenestekatalogen, som blant annet inneholder felles malverk og metodikk for å beskrive tjenestemandat, -nettverk og utarbeide service blueprints, begrepsdefinisjoner og vurderingsmetodikk, samt grunnlagsmateriale for kartlegging av tjenester og -leveranser.

Alle avdelingene har oppnevnt minst en kontaktperson som deltar i nettverket, og koordinerer avdelingens interne arbeid opp mot felles utviklingstiltak og retningsvalg. Det er viktig at avdelingen samlet har forståelse for hvorfor og hvordan dette arbeidet gjøres, og det anbefales at ledere og ansatte på alle nivå gjør seg kjent med og involverer seg i dette.

Arbeidet hittil

Våren og høsten 2026 – arbeid mot versjon 3.0

For å legge mer substans bak vurderingene, gjennom brukerinvolvering og grundigere gjennomgang av hvordan tjenester og prosesser henger sammen, ble fakultetene koblet på arbeidet. Dette gjennom felles workshops organisert rundt verdistrømmene for forskning, utdanning, muliggjørende virksomhet og brukerorientering.

Verdistrøm

Det er tatt utgangspunkt et internasjonalt rammeverk som strukturerer universitetenes virksomhet i to verdistrømmer; Utdanning og Forskning. I tillegg gjøres mye som ikke er direkte knyttet til én av verdistrømmene: Muliggjørende aktivitet. Det vi må være i stand til hele tiden. Det meste av Fellesadministrasjonens arbeid ligger her. Rammeverket er modent og gjennomarbeidet, men ikke spesialtilpasset til norske offentlige universitet. Det gir likevel en mulighet for å sikte mot felles standarder.

Verdistrømmene utdanning og forskning, samt muliggjørende aktivitet. Foto: VIRK (stort bilde)

For en forklaring av rammeverket og mulig bruk av det, se vedlegget Teateret og kapabiliteter (PowerPoint).

Aktiviteter, ressurser og finansiering

Tjenestekatalogen er ikke i seg selv og alene et fullstendig bilde av aktiviteter, men må sees i sammenheng med både prosesser og pågående endringsprosjekter og -tiltak. Den er et forsøk på å avdekke hvordan aktiviteter leveres, og må henge sammen med NTNUs finansiering og ressurser, hvor det inngår prioriteringer, bemanningsplaner, og kompetanse og kapasitet til å gjennomføre.

Trekanten med leveranser, ressurser og finansiering. Foto: VIRK (stort bilde)

Du kan lese hele bestillingen og statusrapporten, også tilgjengelig i 2025/11871-10 «Status for arbeid med tjenestekatalog våren 2026» i Elements.

Høsten 2025 – arbeid mot versjon 2.0

Målet var å planlegge, videreutvikle og teste hvordan en mer detaljert utgave av tjenestekatalogen kan se ut, for å:

Forbedre katalogstrukturen
Etablere metodikk for dokumentasjon av og samarbeid rundt gjennomgående tjenester
Etablere metodikk, struktur for og koordinering av brukerinvolvering, særlig med fakultetene og instituttene
Etablere metodikk for dokumentasjon og beskrivelse av koblinger mellom tjenester og prosesser

Dette gjennom felles diskusjon og deling av informasjon om framdrift og innhold i arbeidet. Rammene for arbeidet er satt av prosesseier for tjenestekatalog ved direktør for Avdeling for utvikling og virksomhetsstyring (AUV), med premiss at avdelingene deltar med utgangspunkt i egen interesse og kapasitet, får tilgang til informasjon og felles arenaer med påkobling senest i forbindelse med ordinær revisjon januar 2026.

Kontaktnettverket ble tilbudt å delta på felles samlinger mellom september og oktober for å arbeide videre med og dele erfaring om gjennomgående tjenester, vurderingskriterier, brukerinvolvering, sammenheng med prosesser, revisjon av katalogstrukturen og tilknytning til en overordnet kapabilitetsmodell.

13. august 2025 var avdelingsdirektører, seksjonssjefer og kontaktpersoner fra nettverket samlet av direktøren for organisasjon og infrastruktur for å dele erfaringer fra arbeidet, og direktøren formidlet en forventning om at arbeidet prioriteres på lik linje med strategisk personalplan og langtidsbudsjett, da det vil bidra til å lykkes med arbeidet mot Ett NTNU i Fellesadministrasjonen.

Du kan lese hele statusrapporten, også tilgjengelig i 2025/11871-5 «Arbeid med tjenestekatalog, høsten 2025» i Elements.

Våren 2025 – arbeid mot versjon 1.0

Gjennom våren ble alle avdelingene påkoblet, ved at det ble videreført som en del av arbeidet med sikker drift og god forvaltning. Direktør for organisasjon og infrastruktur besluttet at alle avdelinger skulle utarbeide en felles, første versjon av tjenestekatalog basert på pilotarbeidet, og vurderte det til at det utgjør en viktig del av arbeidet med prosessorganisering ved NTNU.

Virksomhetsstyring bit for bit, hvordan tjenester, prosesser og endrings-/utviklingsprosjekt og -oppdrag bidrar til å ivareta ulike perspektiver. Foto: VIRK (stort bilde)

Formålet var satt til å understøtte Ett NTNU og forbedre arbeidet med en brukerorientert tilnærming til administrasjonens tjenestetilbud, for å bidra til dimensjonering, prioritering (kritikalitet) og forbedring av Fellesadministrasjonens tjenester både innad i avdelingene og i fellesskap på tvers av dem, samt belyse avhengigheter og konsekvenser av eventuelle endringer, blant annet. OI-direktøren formidlet følgende forventninger til arbeidet:

Samtlige avdelinger skulle utarbeide en første versjon av tjenestekatalogen, ved å bruke felles begreper, og utvikle og jobbe etter en felles metodikk for dimensjonering og prioritering av tjenester
Involvere fakultetene som medleverandør av mange av tjenestene, ikke bare mottakere. Og videre involvere de på systematisk vis i kritikalitets-, forbedrings- og prioriteringsarbeidet
Sikre en helhetlig, felles og brukerorientert tilnærming gjennom å sette av tilstrekkelige ressurser, slik avdelingene gis støtte til å etablere sine respektive kataloger. Dette for å oppnå en felles tilnærming og forståelse av tjenestebegrepet, og kunne synliggjøre tjenestene på en lik måte overfor brukere og medleverandører av tjenestene

Du kan lese hele bestillingen og statusrapporten, også tilgjengelig i 2025/11871-4 «Arbeid med tjenestekatalog, våren 2025» i Elements.

Høsten 2024 – pilot

Som oppfølging av vårens prioriteringsprosess ble det satt i gang en pilot for tjenestekatalog i Fellesadministrasjonen, med formål å

utforme og teste en første versjon av felles tjenestekatalog for Fellesadministrasjonen,
plassere og operasjonalisere fremtidig eierskap for tjenestekatalogen,
beskrive et felles forvaltningsapparat for tjenestekatalogen, og
knytte arbeidet med tjenestekatalog opp mot den helhetlige PBO-prosessen, og andre
relevante strukturer for virksomhetsstyring og -arkitektur, og
fasilitere en felles diskusjon og deling av informasjon om framdrift og innhold i arbeidet.

Piloten ble gjennomført i samarbeid mellom Avdeling for utdanning, Økonomiavdelingen, Avdeling for utvikling og virksomhetsstyring og OI-direktørens stab. Arbeidet var organisert langs fire spor:

erfaringsdeling rundt eksisterende løsninger og pågående arbeid, samt testing av ulike katalogoppsett,
utforskning av hvordan tjenestekatalogen kan fungere som del av andre strukturer ved NTNU,
utforskning av hvordan arbeidet med prioritering og dimensjonering kan foregå inn mot PBO-prosessen, og
utforming av en prototype til felles tjenestekatalog som ivaretar disse perspektivene.

Du kan lese notatet og sluttrapporten for å lære mer om arbeidet og resultatene det skapte, også tilgjengelig i sak 2024/59104 «Pilot for tjenestekatalog i Fellesadministrasjonen ved NTNU» i Elements.

En del av en større kontekst

Begrepene tjeneste og prosess, og organisering etter disse, er en del av en større sammenheng ved at de grupperes i porteføljer. Tjenestekatalogen er da et utrykk for en tjenesteportefølje, som understøttes av muliggjørende «kapabiliteter» – hva vi har tid, evne og mulighet til å utføre. Dette gir oss mulighet på sikt til å måle dekningsgraden mellom hva Fellesadministrasjonen skal levere til organisasjonen for å understøtte kjernevirksomhet som utdanning og forskning.

Sammenhengen mellom tjenester, prosesser, kanaler og kapabiliteter for å skape verdi for brukeren. Foto: VIRK (stort bilde)

Figuren over viser hvordan tjenestene vi leverer i ulike kanaler skal skape verdier for brukere. Prosesser, organisasjonen med sine ressurser, teknologi og informasjonsobjekter gjør det mulig for oss å tilby tjenestene. Disse sammenkoblingene hjelper oss å utforske og sikre god sammenheng mellom gjennomgående tjenester og prosesser, og bidrar til NTNUs virksomhetsstyring.

Kontakt

Kontaktinformasjon: Marte Nubdal og Ole Vik ved AUV

Ansvarlig for siden: Avdeling for virksomhetsstyring, økonomi og sikkerhet

Skrive innlegg på aktuelt ved NTNU 1.4 (minor-edit)

2026-10-15T07:23:33Z

Ønsker du å dele kunnskap, erfaringer, analyser, refleksjoner eller meninger, kan du skrive et innlegg som vil publiseres under aktuelt ved NTNU. En eller flere personer kan stå som forfatter av innlegget. Navnet til forfatter(e) vil stå øverst på innlegget, med en markering om at teksten bygger på skribentens mening.

Hvordan skrive et innlegg

Det første du gjør er å ta kontakt med din nærmeste kommunikasjonsmedarbeider. Hen vil hjelpe deg å vurdere om dette er riktig kanal eller om innholdet eventuelt passer et annet sted. Det kan for eksempel være at det du ønsker å formidle er egnet for Gemini.no eller bør tipses ut til eksterne medier, og dette kan det være greit å avklare først.

Typer innlegg

Du kan få publisert innlegget på norsk eller engelsk, og innlegget følger gjerne en av disse formene:

Fortell om din ph.d. eller et forskningsprosjekt.
Formidle et perspektiv eller et tema fra et prosjekt du jobber med.
Formidle forskningsresultat eller fortell om prosessen underveis.
Debattinnlegg eller kronikk med utgangspunkt i fag.

Kanskje ønsker du å formidle fra forskningen din – og slik bygge opp om søknader om forskningsmidler eller gjøre deg attraktiv som samarbeidspartner.

Du kan også fortelle om hva akkurat du forsker på innenfor et større forskningsprosjekt, og slik synliggjøre din vinkling og ditt bidrag.
Administrativt ansatte vil for eksempel kunne skrive om tjenester eller annet som støtter opp om forskning, utdanning og innovasjon.

Hvordan skrive et godt innlegg

I et innlegg kommuniserer du direkte med leseren. Det er viktig å formidle budskapet slik at det blir lettlest, også fagfolk foretrekker dette. Du bør derfor skrive lett og tydelig.

Her er noen tips til deg når du skal skrive:

For å bli lest må du fange leseren: Sjansen til å bli lest har du i tittel, introtekst/ingress og kanskje i starten av selve teksten. Her må du fortelle leseren hva teksten handler om, og på en måte som fenger. Vi trenger ikke være superpresise i tittel og introtekst. Hvis du skriver om et prosjekt, er det konklusjonene, hovedfunnene og problemstillingen for prosjektet som er det viktigste.
Unngå ekspertspråk: Skriv «for alle» og unngå fagintern terminologi. Noen ganger må fagord med, og da må de forklares. Ha i mente at en som ikke kan faget ditt skal forstå hva det handler om.
Tør å sette punktum: Setninger blir ofte lange. Punktum letter lesingen og bidrar til å få fram ditt budskap. Fordi blogger er på skjerm, er det smart å dele opp teksten i ganske korte avsnitt.
Tenk muntlig: Vi velger andre ord og enklere formuleringer muntlig. Noe å ta med seg når vi kommuniserer til et bredt publikum.
Velg et aktivt språk: For eksempel «jeg forsker på» istedenfor «prosjektet tar for seg». «Det ble utviklet algoritmer» - heller: «Vi utviklet algoritmer».
Mellomtitler: Et godt grep for å hjelpe til med lesning benyttes ofte mellomtitler. Om et poeng eller argumentasjon er ganske lang, kan den likevel inneholde mellomtitler.
Bildetekster: Et bilde uten en bildetekst, mangler noe. Bildeteksten kan fortelle hva som foregår på bildet, eller den kan inneholde et poeng fra selve brødteksten. Folk som er gjenkjennbare på bildet, bør navngis. Husk også at fotokreditering skal med – hvem har tatt bildet. Og – om du ikke har tatt bildet selv, må du sørge for å få en godkjenning for bruk av bildet/illustrasjonen.
La andre lese teksten din: Spør gjerne noen utenfor fagfeltet ditt om å se på teksten. Dette kan gi et nytt blikk på både innhold og form.

Bilder

Bruke bilder som illustrerer saken og som du har rettighet til å bruke. Eventuelle personer som er avbildet må ha gitt sitt samtykke til at bildet kan publiseres. Husk at du kan diskutere bilder med din kommunikasjonsmedarbeider, kanskje blir dere enige om å ta nye. Se også NTNUs bildebank.

Spre innlegget

Når innlegget er publisert har du en lenke som kan deles i ulike kanaler. Du kan spørre din nærmeste kommunikasjonsmedarbeider om innlegget kan være egnet som tips til eksterne medier eller i fagblad.

Husk å oppdatere din profilside på NTNU. Denne kommer høyt opp i søk og bør være så godt oppdatert som mulig. På profilsiden kan du også lenke opp til innleggene dine under fanen Formidling.

Samling av innlegg

Innlegg kan knyttes til enhet og tema, slik at innlegg som hører sammen kan vises sammen på en nettside. Har du for eksempel et forskningsprosjekt, kan innleggene som handler om prosjektet vises samlet på prosjektets nettside.

Den tekniske løsningen for nettsidene er under endring. Automatisk uttrekk av innlegg til nettsider blir tilgjengelig i løpet av 2027. Du kan allerede nå sette riktige enhet- og temataggger på innleggene dine, så er de klare til å vises automatisk når løsningen er på plass.

Retningslinjer

Innleggene skal være velskrevne, lett tilgjengelig og være en kanal for formidling til personer utenfor ditt fagområde. Tekster med tung fagterminologi må derfor finne andre kanaler. Innlegg skal ikke brukes til personlige, ikke-faglige meningsytringer, og skal heller ikke brukes til informasjon som er internopplysning til medarbeidere.

Et innlegg står for forfatterens egen mening. Likevel er det retningslinjer for hva som bør publiseres på NTNUs plattformer, og redaksjonen forbeholder seg retten til å ikke publisere innlegg som strider med dette. Dette er innhold som:

har til hensikt å fronte en vare eller tjeneste
har tema som ikke handler om forskning eller universitet- og høgskolesektoren
er i strid med personvern og informasjonssikkerhet

Relatert innhold

Se også brukerveiledningen publisere aktualiteter i Sanity for hvordan du teknisk går fram for å publisere et innlegg.

Kontakt

Eksamenssystemet WISEflow 3.2

2026-10-16T11:37:29Z

På denne siden finner du informasjon om WISEflow ved NTNU.

English version (coming soon)

Logg inn i WISEflow

Brukerveiledninger og informasjon for brukere

Her finner du informasjon for de forskjellige rollene i WISEflow

Studiekonsulent (Administrator)
Underviser (Forfatter)
Sensor
Student (Deltaker)

Om innføringen

NTNU skal ta i bruk WISEflow til eksamen og innlevering av studentoppgaver. Systemet brukes også til å lage eksamensoppgaver, administrere eksamen og gjennomføring av sensur.

Våren 2027 skal 200 emner ta i bruk WISEflow som eksamenssystem. Det betyr at NTNU, i en overgangsperiode, vil bruke både Inspera Assessment og WISEflow.

Kontakt

NTNU Hjelp

Eksamenssystemet WISEflow 1.0

2026-10-13T12:35:04Z

Under arbeid - 2026-10-13

HF - Godkjenning av ekstern utdanning 1.0

2026-10-13T08:57:09Z

Denne siden er under arbeid

Publisere aktualiteter - Sanity 2.8 (minor-edit)

2026-10-22T08:26:45Z

Aktuelt fra NTNU [lenke kommer] er en ny løsning som erstatter NTNU Nyheter. Formålet er å formidle bredden av hva som skjer på NTNU til eksterne i tillegg til studenter og ansatte.

Innholdsfortegnelse [-]

Logg inn
Opprett aktualitet
1. Velg nyhet eller innlegg
Fyll ut skjemaet
Forhåndsvis og publiser
1. Forhåndsvisning
2. Publiser
Rediger og avpubliser
Opprett aktualiteten på engelsk eller norsk
Visning av aktualiteter
Kontakt

Veiledningen er for deg som har tilgang til å publisere aktualiteter (nyheter og innlegg) i Sanity. Sanity er NTNUs nye publiseringsløsning for aktualiteter og nettsider generelt. Har du ikke tilgang, men ønsker å nå ut med informasjon, kan du ta kontakt med kommunikasjonsmedarbeideren ved din enhet for bistand til å legge ut aktualiteten.

Logg inn

Logg inn i Sanity.

Velg "Continue with SSO" (den lille blå lenka)
I feltet Organization slug skriver du: "ntnu" med små bokstaver.
I noen tilfeller må du logge ut og inn igjen om du får melding om å be om tilgang (du skal ikke trenge å be om tilgang).

Opprett aktualitet

Velg Aktualitet i menyen. Her finner du valg som gjelder aktualiteter, blant annet oversikt over eksisterende nyheter og innlegg.
Velg Alle nyheter og innlegg.
Klikk på + øverst i kolonnen til høyre, og velg ønsket type i listen som kommer opp.

Snarvei: Du kan også velge en mer spesifikk lenke i menyen. Hvis du for eksempel klikker Nyheter på norsk, oppretter + automatisk et nyhetsskjema på norsk.

Velg nyhet eller innlegg

Aktualiteter har to typer å velge mellom:

Nyhet forteller om noe nytt som har skjedd eller skal skje. Enheten eller NTNU er avsender. Se redaksjonelle retningslinjer for nyheter ved NTNU.

Innlegg deler kunnskap, erfaringer, analyser, refleksjoner eller meninger. En eller flere person(er) er avsender. Innlegg erstatter ytringer og blogginnlegg fra den tidligere løsningen. Les mer om hvordan skrive innlegg på Aktuelt ved NTNU.

Forskjeller: Feltene i redigeringsgrensesnittet er de samme for begge typer, men visningen er litt ulik. Ved en nyhet vises forfatteren nederst. Ved et innlegg står forfatteren øverst, med en markering om at teksten bygger på skribentens mening.

Fyll ut skjemaet

Skjemaet lagres automatisk som utkast mens du skriver. Felt som må fylles ut før publisering, er merket under som obligatorisk.

Grunnleggende

Type aktualitet (obligatorisk). Velg mellom nyhet og innlegg. Dette styrer hvordan saken vises for leseren, se info over.

Målform (obligatorisk) velger du mellom bokmål og nynorsk. Valget er ikke synlig for leseren, men gir riktig statistikk over hvor mange saker som finnes på hver målform, og gjør målform lesbart for søkemotorer og KI-søk.

Tittel (obligatorisk) skal være kort og vekke leserens interesse. Tittelen vises i listevisninger og når saken trekkes ut på andre sider.

Ingress (obligatorisk) skal være kort. Den brukes når saken vises på andre nettsider, i kortvisning og lignende. Bør være på 1-3 setninger.

Hovedbilde

Hovedbildet (valgfritt) vises øverst i saken, i kortvisningen på siden med alle aktualiteter og når saken deles andre steder.

Legg til bilde. Du har to alternativer:

Nytt bilde: Velg "Last opp", eller dra eller lim inn bildet. Du henter da et bilde fra din egen maskin. Dette er det vanligste valget for aktualiteter.
Bilde som allerede er lastet opp: Trykk "Velg" for å åpne Media Library og finn bildet der.

Kreditering (obligatorisk). Du kan bare bruke bilder NTNU har rett til å bruke. Registrer alltid fotograf, opphavsperson eller organisasjon og hvordan type bilde det er for kreditering. Det er også lurt å legge til sted og eierenhet på bildet, slik at det blir lettere å finne det igjen. Dette er også opplysninger som følger bildet når det brukes i andre sammenhenger.

Nytt bilde: Når bildet er lastet opp, vises et felt under bildet med en lenke til et skjema for kreditering.
Bilde fra Media Library: Kreditering og sted er ofte allerede fylt ut. Du ser feltene i Media Library og kan fylle ut om noe mangler.

Bildestørrelse. Velg et bilde med god kvalitet. Sanity tilpasser størrelse og kvalitet til nettsiden.

Alternativ tekst (obligatorisk). Sanity foreslår en tekst generert av KI. Du må kvalitetssikre forslaget og skrive det om ved behov. Teksten leses opp av skjermlesere og er ikke synlig i visningen. Alternativ tekst kan variere med hvordan bildet brukes. Les mer om alternativ tekst.

Bildetekst. En kort tekst som vises under bildet. Ikke skriv krediteringen her. Den fylles ut i eget felt, men vises sammen med bildeteksten. Bildeteksten kan variere med hvordan bildet brukes.

Innhold

Her skriver du selve saken. Bruk redigeringsmulighetene i menyen. Mange av menypunktene er selvforklarende og er derfor ikke beskrevet her.

Overskrifter og sitat. Bruk mellomtitler for å dele opp teksten. Marker mellomtittelen, åpne listen som viser «Normal», og velg et overskriftsnivå mellom H2 og H4. Her kan du også markere tekst som sitat.

Annet språk. Bruker du et ord eller en setning på et annet språk eller en annen målform enn resten av teksten, markerer du teksten, klikker på ikonet for «annet språk» og velger språket. Da leser skjermlesere teksten med riktig uttale.

Bilde i teksten. Du legger inn bilde på samme måte som hovedbildet, men bildet blir her ikke vist i full bredde. Du velger om bildet skal stå til venstre eller høyre. Eksempler kan være bilde av en person som sier et sitat og det er naturlig å knytte bildet tett opp til teksten.

Bildekarusell. Plasser flere bilder samlet i en bildekarusell under teksten i stedet for å spre dem utover. Det gir en bedre opplevelse, særlig på mobil. Maks 10 bilder.

Video. Du kan legge til video fra Panopto, YouTube eller Vimeo, og eventuelt legge til et miniatyrbilde som vises før videoen spilles.

Tilhørighet og kategorisering

Enheten som innholdet gjelder (obligatorisk) angir hvem som eier saken, og gjør det enkelt å se hvilke saker en enhet har publisert. Listen bygger blant annet på organisasjonsregisteret, og systemet vet hvordan enhetene henger sammen. Skriver du en sak for et institutt, velger du bare instituttet, ikke fakultetet.

Forfatter(e) og kontaktperson(er)(obligatorisk). Du må sette minst én forfatter eller kontaktperson. Hvert navn må legges til første gang det brukes:

Velg Legg til, og deretter Opprett ny.
Følg anvisningen. Den er forskjellig for personer fra NTNU og eksterne personer.
Velg Publiser for å lagre personen. Det er selve personen som lagres her, ikke aktualiteten.
Gå tilbake til aktualiteten ved å trykke krysset i ruta øverst til høyre.

Neste gang finner du personen ved å søke i listen.

Sted brukes til å hente ut aktualiteter fra en gitt by.

Virksomhetsområde bygger på en internasjonal struktur og angir overordnet hva aktualiteten handler om. Du kan velge ett.

Tema angir hva saken handler om. Du kan velge flere.

Sted, virksomhetsområde og tema kan benyttes til å hente ut aktualiteter til relevante nettsider på sikt når også øvrige nettsider er i Sanity.

Avansert (vanligvis ikke nødvendig)

Slug/URL. Slugen genereres automatisk fra tittelen, og du skal vanligvis ikke endre den. Noen har tilgang til å redigere den, men det frarådes, fordi det kan føre til brutte lenker hvis saken allerede er publisert.

SEO-feltene finner du i fanen «SEO». Du trenger vanligvis ikke gjøre endringer. Anbefalingen er å la feltene stå tomme, og da bruker systemet tittel og ingress.

Forhåndsvis og publiser

Forhåndsvisning

Innholdet lagres automatisk som utkast. Slik ser du hvordan saken blir for leseren:

Gå nesten øverst i skjemaet til feltet Brukt på X sider.
Klikk på tittelen i listen.
Forhåndsvisningen vises til venstre og redigeringsskjemaet til høyre. Når du endrer i skjemaet, oppdateres visningen.
Vil du se visningen i fullskjerm, klikker du på ikonet "Åpne forhåndsvisning" til høyre i URL-feltet for aktualiteten.

Publiser

Når du er klar, velger du Publiser nederst til høyre.

Publisere frem i tid: Velg de tre prikkene nederst til høyre og deretter Planlegg publisering.

Rediger og avpubliser

Etter at du har publisert, vises to faner øverst i skjemaet: Publisert og Utkast.

Gjøre endringer i en publisert sak:

Velg Utkast, og gjør endringene.
Velg Publiser nederst til høyre på nytt for å få med endringene.

Avpublisere:

Velg Publisert øverst på skjermen. Du kan ikke redigere i denne visningen.
Velg Avpubliser nederst til høyre.

Opprett aktualiteten på engelsk eller norsk

Har du laget aktualiteten på norsk og vil ha en engelsk versjon?

Velg Translations øverst til høyre. Det opprettes da et nytt skjema som kobles til den eksisterende saken.
Du finner den nye saken i menyen til venstre under «Nyhet/innlegg på engelsk». Innholdet i skjemaet er det samme som i den norske versjonen, men en markering øverst viser at du redigerer den engelske versjonen.
Skriv inn den engelske teksten, og velg Publiser når du er klar.

Det fungerer på samme måte hvis du først lager saken på engelsk og deretter oversetter til norsk.

Leseren kan velge mellom norsk og engelsk i språkvelgeren til høyre.

Visning av aktualiteter

Alle aktualiteter vises samlet slik at leserne kan få overblikk over alt som skjer på NTNU (Lenke til siden kommer). Ved at du legger til enhet, virksomhetsområder og tema så vil du i løpet av 2027 kunne hente ut aktualiteter relevant for spesifikke nettsider.

Kontakt

Har du spørsmål om aktualiteter, ta kontakt via NTNU Hjelp.

Brukerveiledninger - Sanity 1.3 (minor-edit)

2026-10-14T12:37:30Z

For ansatte med redigeringstilgang i NTNUs nettpubliseringsløsning Sanity.

Brukerveiledninger for de ulike innholdstypene i Sanity legges her fortløpende etter hvert som de blir klare.

Hvordan publisere en aktualitet/innlegg i Sanity (erstatter dagens NTNU Nyheter-løsning)

Spørsmål? Kontakt kommunikasjonsavdelingen via NTNU Hjelp

Relatert innhold: Prosjekt Nye nettsider

Prosessansvarlig rollebeskrivelse 2 1.0

2026-10-12T06:17:14Z

Prosessansvarlig rollebeskrivelse

Prosesser ved NTNU 1.0

2026-10-12T05:43:23Z

Prosessorganisering ved NTNU

Prosessforbedring 1.0

2026-10-09T12:30:13Z

Prosessutvikling ved NTNU

Læringsmiljøutvalget i Ålesund 1.1

2026-10-09T11:41:42Z

Læringsmiljøutvalget i Ålesund (LMUÅ) jobber med operative og lokale læringsmiljøsaker for Campus Ålesund. LMUÅ har tre møter i semesteret og rapporterer til Campusråd.

Representanter høsten 2026

Solveig Huglen Krakeli, studentrepresentant
Marie Lovise Bjørnevik, studentrepresentant
Felix Christoffer Thune-Larsen, studentrepresentant
Harald Jan Astrup Skarstein, ansattrepresentant (leder 2026)
Karl Henning Halse, ansattrepresentant
Njål Sivertstøl, ansattrepresentant

Vararepresentanter

Arnhild Lunde, vara ansattrepresentant
Terese Solvoll Skåre, vara ansattrepresentant
Tove Havnegjerde, vara ansattrepresentant
Maja Bussesund, vara studentrepresentant
Kristin Skrøvset Lorentzen, vara studentrepresentant

Sekretariat: Maria Therese Valderhaug

Budsjettdisponeringsmyndighet 1.0

2026-10-06T08:36:37Z

Retningslinje for ledere med budsjettdisponeringsmyndighet - BDM

Tilrettelegging 2.4

2026-10-14T13:03:15Z

Innholdsfortegnelse [-]

Lederguide: Tilretteleggingsmuligheter ved IE-fakultetet

Lederguide: Tilretteleggingsmuligheter ved IE-fakultetet

Tilrettelegging handler om å finne løsninger som gjør at ansatte kan fungere best mulig i arbeid, til tross for helsemessige, sosiale eller andre utfordringer. Tidlig og god tilrettelegging kan forebygge sykefravær. Som leder, har du et ansvar for å vurdere og gjennomføre hensiktsmessige tiltak i samarbeid med den ansatte. Denne veilederen skal støtte ledere ved IE-fakultetet i dette arbeidet. Den beskriver arbeidsgivers tilretteleggingsansvar, gir eksempler på aktuelle tiltak og inneholder råd om dialog, oppfølging og dokumentasjon. Tilrettelegging skal tilpasses den enkelte ansatte og kan omfatte endringer i arbeidsoppgaver, arbeidstid, organisering, arbeidsmiljø eller arbeidsplass.

Hva er målet med tilretteleggingen

Før leder og ansatt går i gang med et tiltak, bør det avklares hva målet med tiltaket er. Eksempler på dette kan være:

Forebygge fravær
Hindre at sykefraværet øker
Gradvis tilbakeføring til ordinært arbeid
Legge til rette for gradvis opptrapping av arbeidsbelastning, eventuelt i nye arbeidsoppgaver
arbeid/aktivitet i påvente av utredning eller behandling
opprettholde kontakt med arbeidsplassen

Som arbeidsgiver skal du tilrettelegge slik at den ansatte har anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid om mulig. Tiltakene bør være konkrete, realistiske og evalueres jevnlig.

Lederens ansvar

Arbeidsgiver skal så langt det er mulig legge til rette for at ansatte kan fortsette i sitt vanlige arbeid.

Som leder bør du:

ta initiativ til dialog tidlig
kartlegge arbeidsrelaterte utfordringer og muligheter
vurdere relevante tiltak
dokumentere hvilke vurderinger og tiltak som er gjennomført
følge opp og justere tiltak underveis

Tidlig innsats gir ofte de beste resultatene.

Dokumentasjon

God dokumentasjon er viktig både for den ansatte og virksomheten. Tilretteleggingen bør ha tydelige rammer, mål og dato for avslutning. Dokumentasjon handler om å ha en plan, vise hva som er gjort, hva som er forsøkt, hva som er vurdert, hva som har fungert og hva som ikke har fungert. Husk også å notere ned det som dere eventuelt er uenige om, eller om det er forslag som er vurdert, men forkastet

IE har laget en tilretteleggingsavtale som anbefales brukt som dokumentasjonsverktøy.

Aktuelle tilretteleggingstiltak

Mennesker er ulike, og tilretteleggingsbehovene og tiltakene kan endre seg over tid. Her er noen eksempler på ulike tilretteleggingstiltak som kan være aktuelle ved IE-fakultetet. Listen er ikke uttømmende. Det er du som leder og den ansatte som kjenner forholdene på deres enhet best.

Universitets- og høyskolesektoren kjennetegnes av stor variasjon i arbeidsoppgaver. Mange ansatte kombinerer undervisning, forskning, formidling, laboratoriearbeid og administrative oppgaver. Det gir ofte flere muligheter for tilrettelegging.

Kategori	Mulige tilretteleggingstiltak
Arbeidsoppgaver	Redusert arbeidsmengde, omfordeling av oppgaver, fritak fra særlig belastende oppgaver, mulighet for bevegelse, hyppigere pauser, skjermet fra tunge løft, justerte mål og forventninger, gradvis opptrapping etter sykefravær, støtte fra kolleger, rolleklarhet. Redusert arbeidstempo (f.eks. ha 50% sykmelding, jobbe 100% arbeidstid med 50% innsats).
Arbeidstid	Fleksibel arbeidstid, redusert arbeidstid, gradert sykmelding, endret arbeidsplan, flere eller lengre pauser, tilpasning av undervisnings-, møte- eller reisetidspunkt.
Arbeidssted	Hjemmekontor etter gjeldende avtaler, hybrid arbeidsform, fast kontorplass nær nødvendige fasiliteter (som toalett, heis, inngang/utgang, parkeringsplass, møterom, undervisningsrom, pauserom, lab etc.), tilrettelegging av adkomst eller parkering. NTNU har egen avtale om Tilpasninger knyttet til laboratorier, verksted eller undervisningsareal.
Fysisk arbeidsmiljø	Hev-/senkepult, , ergonomisk utstyr, spesialstol, tilrettelagt belysning, skjerm- eller lydtilpasninger, stillekontor, tilpasning av laboratorie- eller verkstedsplass.
Organisering og rolleavklaring	Midlertidig endring av ansvarsområder, omplassering til andre oppgaver, endret fordeling mellom undervisning, forskning og administrasjon, hyppigere oppfølging fra leder, kollegastøtte.
Digitale hjelpemidler	Talegjenkjenning, dikteringsverktøy, lese- og skrivestøtte, tekniske hjelpemidler fra NAV, tilpasning av digitale arbeidsverktøy. NAV hjelpemiddelsentral kan også gi arbeidsrettet veiledning til ansatte med nedsatt syn, hørsel, kombinert syn- og hørselsnedsettelse eller kognitive vansker.
Psykososialt	Tydeligere prioriteringer i arbeidet, redusert møtebelastning, mentor- eller støtteordning, konfliktreduserende tiltak, avklarte forventninger, oppfølging fra bedriftshelsetjenesten (BHT) eller psykologtjeneste for ansatte ved NTNU.
Kompetanseutvikling	Opplæring i nye arbeidsoppgaver, ekstra opplæring på gitte områder, omskolering, kompetanseheving, gradvis innføring i nye arbeidsoppgaver.
Interne og eksterne støtteordninger	NAV-hjelpemidler, tilskuddsordninger fra NAV, ekspertbistand fra NAV, bistand fra bedrifthelsetjenesten (BHT), psykologtjeneste.
Gravide arbeidstakere	Arbeidsgiver skal sørge for at en gravid arbeidstaker ikke blir utsatt for skadelig påvirkning som kan føre til skader på fosteret. Det kan være behov for tilrettelegging og omplassering. Les mer om retningslinjer for gravid ansatt ved NTNU. Idébanken har heftet "Gravid medarbeider - å tilrettelegge er gull verdt".

NAV Hjelpemiddelsentral

NAV Hjelpemiddelsentral kan gi råd og veiledning om hjelpemidler og tilrettelegging av det fysiske arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Dette gjelder også der arbeidsgiver er ansvarlig for å finansiere utstyret eller tilretteleggingen. NAV gir ikke støtte til utstyr man kan forvente at virksomheten skal ha for ordinær drift. Her kan du finne mer informasjon om bestemte hjelpemiddeltyper knyttet til ulike vansker og funksjonsnedsettelser: sansetap, bevegelsesvansker, kognitive vansker eller vansker med tale og språk. Hvis den ansatte har behov for hjelpemidler, er det en forutsetning at den ansatte har en varig og nedsatt funksjonsevne (over 2 år).

Hva kan du som arbeidsgiver få av råd og tilrettelegging av NAV hjelpemiddelsentral: https://www.nav.no/arbeidsgiver/hjelpemiddelsentral#hva

Når tilretteleggingen ikke er nok

Dersom en medarbeider ikke kan utføre sine opprinnelige arbeidsoppgaver, selv etter omfattende tilrettelegging, skal arbeidsgiver vurdere annet passende arbeid.

Ved NTNU innebærer dette at mulighetene skal vurderes på tvers av hele virksomheten.

Passende arbeid skal så langt som mulig:

ta hensyn til medarbeiderens kompetanse og erfaring
være oppgaver vedkommende har forutsetninger for å utføre
ivareta lønns- og arbeidsvilkår
være realistisk gjennomførbart med eventuell nødvendig opplæring

Før eventuell omplassering skal arbeidstaker og tillitsvalgte involveres i prosessen.

Hvor langt går tilretteleggingsplikten til arbeidsgiver?

Arbeidsgiver plikter å legge til rette for alle arbeidstakere:

En generell tilretteleggingsplikt som gjelder alle arbeidstakere
En generell tilretteleggingsplikt som gjelder for den enkelte arbeidstaker
En særskilt tilretteleggingsplikt for de som har redusert arbeidsevne og står i fare for å bli sykmeldt

Generell tilretteleggingsplikt

Tilrettelegging kan foregå på et generelt nivå, der målet er å utforme et samfunn for alle. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vektlegger universell utforming for å fremme likestilling og mulighet for samfunnsdeltakelse. Universell utforming løser ikke alle individuelle behov, og da kan det være behov for individuell tilrettelegging.

Individuell tilrettelegging

Individuell tilrettelegging kan være avgjørende for at en person kan fungere i jobben. Tilretteleggingen kan være av organisatorisk, psykososial eller fysisk art.

Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, på arbeidsplass og av arbeidsoppgaver. Dette for å sikre arbeidstakeren kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre (§ 22 Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere).

Særskilt tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne

Det er ikke uvanlig at man har ansatte som av ulike årsaker kan ha et særskilt tilretteleggingsbehov for å kunne håndtere arbeidet han eller hun er satt til å gjøre. Dette kan skyldes både helsemessige forhold, med midlertidige eller permanente funksjonsnedsettelser, samt sosiale forhold som må tas hensyn til. I mange tilfeller kan faktisk arbeidstakere med et særskilt tilretteleggingsbehov være like effektive og gjøre en like god jobb som andre ansatte så lenge arbeidsgiver ser den enkelte og er tidlig ute med å vurdere og iverksette tiltak.

Arbeidsgiver har plikt til å gjøre så mye som mulig for å sikre at arbeidstakere kan stå i jobb. Men tilretteleggingen må ikke gå utover arbeidsforhold eller arbeidsmiljøet for andre i virksomheten. Arbeidsgiver må derfor vurdere flere forhold opp mot hverandre, som:

hva virksomheten driver med
hvor mange ulike arbeidsoppgaver det er
hvor mange ansatte det er
omfanget av tilretteleggingen
kostnadene ved tilretteleggingen
konsekvenser for arbeidsmiljøet

Når tilrettelegging ved redusert arbeidsevne ikke er mulig: annet passende arbeid

Hvis arbeidstakeren med redusert arbeidsevne ikke kan fortsette i sitt vanlige arbeid, selv med tilrettelegging, skal arbeidsgiver vurdere å gi arbeidstakeren annet passende arbeid i virksomheten. Desto større virksomheten er, desto større krav stilles til å finne annet passende arbeid. Ved NTNU gjelder dette hele virksomheten.

Med "passende arbeid" menes arbeid som

tilsvarer det tidligere arbeidet med tanke på oppgaver, ansvar og lønn
arbeidstakeren har kvalifikasjoner og ferdigheter til
arbeidstakeren er i stand til å utføre til tross for redusert arbeidsevne

Det er arbeidsgiveren som skal forsøke å finne frem til passende arbeid i virksomheten, men arbeidstaker har plikt til å medvirke.

Hvis det er aktuelt å tilby arbeidsoppgaver som krever en viss opplæring, vil også opplæring være en del av plikten til å tilby annet "passende arbeid". Arbeidstakeren skal få den opplæringen som en uansett ville ha gjennomført ved nyrekruttering.

Arbeidsgiveren må se etter annet passende arbeid (omplassering) i hele virksomheten, ikke bare i den avdelingen personen jobbet før.

Arbeidsgivers plikt går ikke så langt som til å opprette en ny stilling for arbeidstakeren. Likevel, hvis det finnes eller blir ledig en egnet stilling som arbeidstakeren er kvalifisert til, skal hen få tilbud om denne.

Hvis det er aktuelt med en omplassering til annet arbeid, skal arbeidstakeren og den tillitsvalgte tas med på råd før avgjørelsen tas.

Arbeidsgiver må ha prøvd alle muligheter for tilrettelegging før en eventuell oppsigelse på grunn av at arbeidstaker ikke lenger kan utføre arbeidet sitt. Hvis en ansatt blir sagt opp med begrunnelsen at vedkommende ikke lenger kan fylle en stilling i virksomheten på grunn av tilretteleggingsbehov, kan oppsigelsen være ulovlig hvis arbeidsgiver i forkant ikke har oppfylt tilretteleggingsplikten sin. Som arbeidsgiver vil det i en slik situasjon være viktig å kunne dokumentere hvilke tilretteleggingstiltak som er prøvd og dialogen virksomheten har hatt med den ansatte rundt tiltakene.

Arbeidstakers plikt til å medvirke

Arbeidstaker har plikt til å medvirke i tilretteleggingsarbeidet, slik at arbeidsgiver og arbeidstaker sammen kan finne gode løsninger. Dette innebærer at arbeidstakeren må

være tydelig på hva som fungerer og ikke fungerer på jobb
delta aktivt i diskusjonen om å finne gode løsninger
være villig til å prøve ut ulike tiltak

Dersom arbeidstaker "uten rimelig grunn" ikke samarbeider med arbeidsgiver om tilrettelegging, kan dette få konsekvenser for arbeidsforholdet. For eksempel kan arbeidsgiverens plikt til å tilrettelegge bli mindre.

Den gode tilretteleggingssamtalen

Ta samtale om tilrettelegging tidlig! Snakk sammen helst før situasjonen utvikler seg til sykefravær, eller tidlig i et sykefravær. Både leder og den ansatte kan ta initiativ til samtalen.

Før samtalen

Avtal tid og sted. Inviter til samtalen i god tid, minst en uke før.
Forklar at målet er å finne løsninger sammen som gjør det mulig å fungere godt i arbeid og oppleve mestring. Jo mer den ansatte vet om det som skal skje under samtalen, jo tryggere vil vedkommende føle seg.
Oppfordre den ansatte til å tenke gjennom egne behov og mulige løsninger.
Ved behov kan du be HR om veiledning før samtalen.

Under samtalen

1. Forstå situasjonen:

Start med å få et bilde av arbeidssituasjonen og den ansattes funksjon i arbeid.

Eksempler på spørsmål:

Hvordan opplever du arbeidshverdagen din nå?
Hvilke arbeidsoppgaver fungerer godt?
Hvilke oppgaver er mest utfordrende?
Hva skal til for at arbeidshverdagen blir enklere eller bedre?

Husk:

Ikke spør om diagnose eller sykdom.
Hold fokus på arbeidssituasjon, funksjon og muligheter.
Bruk åpne spørsmål og lytt aktivt.

2. Utforsk mulige løsninger:

La den ansatte komme med egne forslag først.

Spørsmål:

Hva trenger du for å fungere best mulig i arbeid?
Hvilke tiltak tror du kan hjelpe?
Er det oppgaver eller arbeidsforhold som bør justere midlertidig?
Hvordan kan vi tilrettelegge slik at du får brukt kompetansen og styrkene dine best mulig?

3. Bli enige om tiltak:

Oppsummer det dere har diskutert:

"Det jeg hører er at følgende tiltak kan være aktuelle ..."

Deretter avklar:

Hvilke tiltak skal prøves ut?
Når skal tiltakene starte?
Hvor lenge skal vi prøve dem ut?
Hvem har ansvar for hva?
Er det behov for å informere andre om endringer i arbeidsoppgaver eller arbeidsfordeling?

Avtale oppfølging

Avklar:

Når skal dere møtes igjen?
Hvordan skal kontakten holdes underveis?
Er det behov for bistand fra HR, bedriftshelsetjenesten eller andre støttefunksjoner?

Etter samtalen

Om dere ikke har fylt inn tilretteleggingsavtale, så skriv og send den ansatte en oppsummering. Dokumenter tiltakene og oppfølging. Noter også eventuelle tiltak som er vurdert, men ikke valgt.
Innkall til oppfølgingsmøte.

Til oppfølgingssamtaler

Gå gjennom følgende punkter:

Hva har fungert bra?
Hva har fungert mindre bra?
Har behovene endret seg?
Skal tiltakene videreføres, justeres eller avsluttes?
Hva gjør dere videre?

Tekniske og administrative ressurser ved IKJ 1.0

2026-10-05T07:26:36Z

Tekniske og administrative ressurser ved IKB

Norsk

Innhente studenttilbakemeldinger i emner 4.3

Hvorfor innhente studenttilbakemeldinger?

Velg metode ut fra hva du trenger å vite

Metoder for studenttilbakemeldinger

Referansegruppe

Spørreundersøkelser

Korte tilbakemeldinger underveis

Dialog i plenum

Fokusgruppe eller annen strukturert studentdialog

Følg opp og gi tilbakemelding

Utvikling av emnet

Kontakt

Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet 2.0 (minor-edit)

Flere resursser

Personvernerklæring for Kindly Chatbot 1.0 (minor-edit)

Ansvarlig internasjonalt samarbeid 3.9

Prinsipper

NTNU har vedtatt prinsipper for AIS

Forskningssikkerhet

Forskningssikkerhet er nøkkelen til AIS

Lover og forskrifter

Kontakt

WISEflow for studenter 4.2

Før eksamen bør du:

Oversikt

Digital skoleeksamen i WISEflow

Oversiktsbilde i en typisk skoleeksamen før du går inn

Hjemmeeksamen og innleveringer i WISEflow

Oversiktsbilde

Gruppeprøve/innlevering

Kontakt

WISEflow for studenter 1.0

Tjenestekatalog - metode og historikk 2.1 (minor-edit)

Innholdsfortegnelse [-]

Begrepene tjeneste og tjenesteleveranse

Vurdering av tjenester og -leveranser

Tjenesteeier og roller

Kontaktnettverket for tjenestekartlegging

Arbeidet hittil

Våren og høsten 2026 – arbeid mot versjon 3.0

Verdistrøm

Aktiviteter, ressurser og finansiering

Høsten 2025 – arbeid mot versjon 2.0

Våren 2025 – arbeid mot versjon 1.0

Høsten 2024 – pilot

En del av en større kontekst

Kontakt

Skrive innlegg på aktuelt ved NTNU 1.4 (minor-edit)

Innholdsfortegnelse [-]

Hvordan skrive et innlegg

Typer innlegg

Hvordan skrive et godt innlegg

Bilder

Spre innlegget

Samling av innlegg

Retningslinjer

Relatert innhold

Kontakt

Eksamenssystemet WISEflow 3.2

Brukerveiledninger og informasjon for brukere

Om innføringen

Kontakt

Eksamenssystemet WISEflow 1.0

HF - Godkjenning av ekstern utdanning 1.0

Publisere aktualiteter - Sanity 2.8 (minor-edit)

Innholdsfortegnelse [-]

Logg inn

Opprett aktualitet

Velg nyhet eller innlegg

Fyll ut skjemaet

Grunnleggende

Hovedbilde

Innhold

Tilhørighet og kategorisering

Avansert (vanligvis ikke nødvendig)

Forhåndsvis og publiser

Forhåndsvisning

Publiser

Rediger og avpubliser